Håp om mer forutsigbarhet med større handlefrihet

Fredag ble stortingsplanen for Nasjonal transportplan (NTP) 2022-2033 lagt frem av regjeringen. Som ventet var den proppfull av prosjekter, og planen er på svimlende 1.200 milliarder kroner. Men vel så viktig som antall milliarder, er hvordan disse summene brukes.

Totalsummen for hele planperioden er bortimot et helt statsbudsjett. 1,2 billioner kroner er fryktelig mye penger. Det legges opp til gjennomføring av en lang rekke prosjekter, innen både vei og bane. Spesielt innen veisektoren legges det opp til flere store utbygginger. Og selv om noen mener det burde bygges enda mer, kan man ikke si at totalpakken underleverer. Det vil alltid være prosjekter som burde vært med, og det er forståelig at flere er skuffet over deler av en jernbanesatsing som nå uteblir. Ikke minst burde man helt klart funnet plass til en ny jernbanetunnel under Oslo. Denne er viktig på så mange nivåer at vi vanskelig ser hvordan man faktisk kan komme utenom denne investeringen. Den ligger nå inne i siste del av planperioden, og faren er dermed overhengende for at denne vil skyves ytterligere frem i tid.

Men en ting er hvor mange milliarder som skal brukes, og hvor – men det aller viktigste er hvordan disse milliardene skal benyttes. Denne stortingsplanen er faktisk oppskriften på hvordan regjeringen mener vi skal bygge landet for det neste tiåret. Dette handler dermed ikke bare om at vi skal realisere et sett prosjekter – dette handler om enorme verdier som må forvaltes best mulig både på kort og lang sikt. Disse milliardene står for en enorm verdiskapning, og da er også hvordan vi faktisk realiserer prosjektene helt avgjørende. Denne planen må bidra til å bygge hele samfunnet videre fremover, og da må man planlegge og gjennomføre utbyggingene riktig slik at de også gir mest mulig tilbake til fellesskapet. Helt konkret vil mer sammenhengende utbygginger som skaper forutsigbarhet for vår lokale næring være avgjørende for å både få mest mulig for pengene, og samtidig være et viktig element for å sikre en sterk lokal konkurranseevne.

I den nye planen legges det også opp til at de ulike statlige etatene skal få større muligheter til å endre prosjektene i NTP underveis, for å gjøre dem bedre, og for å spare penger. De skal også få bestemme mer om i hvilken rekkefølge de vil bygge veiene og jernbanestrekningene de har ansvaret for. Det er positivt. Å la fagfolkene i større grad være med på å påvirke når, og ikke minst hvordan, det skal bygges, bør være godt nytt for byggenæringen. Det er tross alt fagfolkene som best hvordan dette bør gjøres, selv om politikerne nok heller ikke i fortsettelsen vil klare å holde seg unna. Forhåpentligvis vil dette gi mer forutsigbare rammer, noe som vil være avgjørende om byggenæringen skal kunne levere slik den bør.

Samtidig må vi huske på at dette er en plan, og ikke en fasit. Det vil fortsatt være slik at budsjettene skal vedtas år for år. Det er ikke satt av 1,2 billioner kroner som nå bare kan brukes. Dette er fremtidige mulige investeringer i prioritert rekkefølge. Det må hvert eneste år kjempes for å få nok midler. Men med en såpass ambisiøs plan, vil det skje mye spennende fremover.

Les mer om NTP på bygg.no her