Et sykehjem skal være noens hjem og andres arbeidsplass. I tillegg skal det være et hyggelig sted for besøkende. Kryssende behov gir kompliserte prosjekter.

På den ene siden
Den som av ulike årsaker har måttet flytte fra sin egen bolig til en institusjon, skal oppleve å få et nytt hjem. Da duger ikke det tradisjonelle institusjonspreget. Få av oss ville ha valgt et fargeløst og upersonlig interiør hjemme hos oss selv. Hvorfor skal vi da tilby det til eldre og syke som gjennom et langt liv har vært vant til å gjøre det trivelig rundt seg? Skal vi eliminere institusjonspreget, må vi stille mange av de samme kravene som til enhver annen bolig. Helt grunnleggende er det at arealbruk og soneinndeling er gjennomtenkt slik at flyten og fremkommeligheten blir så god som mulig. Når det er sikret, tror jeg følgende elementer gjør utslaget:

1) Farger
Det grå og pregløse uttrykket er dessverre det som best kjennetegner mange institusjoner. Man bør derfor starte med en variert fargepalett. Farger skaper liv og gir energi – jeg pleier ofte å kalle dem for hverdagens visuelle vitaminer. På et sykehjem er de spesielt viktige. Paletten bør dessuten være kontrastfylt. Kontrastene er ikke bare et estetisk virkemiddel, de gjør det også lettere å bevege seg og er et hyppig brukt virkemiddel når det gjelder universell utforming. Fargepaletten kan med fordel kombineres med spennende lyseffekter som bidrar til variasjon i belysningen gjennom døgnet. Til sammen skaper alt dette en lun, hjemlig og hyggelig atmosfære som samsvarer bedre med hjemmet beboerne flyttet fra enn hva det tradisjonelle sykehjemmet gjør.

2) Møblering
Møbleringen må være tilpasset brukerne, og sykehjem har en høy andel beboere som trenger mer enn det universell utforming kan tilføre. Brede gangsoner og tilstrekkelig plass mellom møbelgruppene er en selvfølge, og møblene må ha god sittehøyde og solide armlener slik at flest mulig klarer seg uten assistanse. Men selv om kravene som stilles til institusjonsmøbler skal innfris, behøver det jo ikke å være institusjonsmøbler. Selv har jeg god erfaring med å velge fra de ordinære sortimentene for hotell- og privatboligmarkedet. Målet er også her å gjøre overgangen fra egen bolig til institusjon så sømløs som mulig.

3) Materialer
På dette punktet er det om å gjøre å ha to tanker i hodet samtidig: Sanseinntrykk og estetikk er like viktig som holdbarhet og vaskbarhet. Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom disse hensynene, og det skyldes at en hel industri i dag er bygget opp rundt etterligninger av materialer. Kvaliteten er så høy at selv fagfolk som ofte sverger til ekte materialer kan ha vanskelig for å skille det ene fra det andre. Vi nyl ser ut som parkett, metall-laminat som ekte vare og skai som skinn. Varierende tekstur gir ulike estetiske og taktile kvaliteter. Det er bokstavelig talt bare å slå seg løs og skape hjemlige interiører uten å la seg begrense av vedlikeholdshensyn.

På den andre siden
Sykehjemmet må samtidig tilfredsstille kravene til et godt arbeidsmiljø. Innredningen skal speile arbeidsprosessene, og ergonomiske hensyn må være ivaretatt. Som arbeidsplass har et sykehjem mye til felles med et hotell. Det skal i begge tilfeller tilrettelegges for travle arbeidsdager med mye gåing.

1) Logistikk
Målet er å forenkle arbeidshverdagen for medarbeiderne. Alle funksjoner må ha rett plassering og riktig innbyrdes avstand slik at tidsbruken blir effektiv. Det må f.eks. være kort vei fra lagerrom til de stedene der rent sengetøy, vaskemidler osv. skal brukes og fra kaffemaskinen til sosiale soner der kaffen skal serveres. Det må også være enkelt for personalet å hjelpe beboerne fra et sted til et annet. Det betyr kort vei fra sosiale soner og oppholdsrom til f.eks. toaletter.

2) Enkelt vedlikehold
Interiøret utsettes for stor slitasje og hardt renhold. I en travel arbeidsdag er det viktig at løsningene er så robuste som mulig og at de er enkle å vedlikeholde med skånsomme vaskemidler uten kjemikalier. Med arbeiderne skal spares for ergrelser og unødvendig tidsbruk. Som nevnt ovenfor ser lett vaskbar skai ut som skinn og er langt å foretrekke når det gjelder renhold.Laminat i bord og stoler er mye lettere å håndtere enn tre. Et tilleggsmoment er disse materialenes varighet. Akkurat som hotellene må sykehjemmene holdes representative over tid slik at førsteinntrykket er godt og tillitvekkende. Det er viktig for alle parter: Ingen medarbeider har lyst å jobbe i nedslitte lokaler.

3) Fleksibilitet
I sykehjem er fellesarealene ofte flerbrukssoner. Noen ganger skal det være tilstelninger eller underholdning i plenum, og noen ganger skal beboere disponere en avgrenset del til fødselsdagsfeiring. Av og til skal det være langbord, andre ganger småbord og mer intim stemning. Å forvandle lokalet kan være tungt og tidkrevende arbeid dersom fleksibiliteten ikke er planlagt. En enkel arbeidsprosess forutsetter smarte løsninger, f.eks. blomsterkasser på hjul med romdeler-funksjon, møbler som lett lar seg flytte og lagre osv.

Sist, men ikke minst
Hovedmålet er som nevnt å skape et hjem for beboerne og et godt arbeidsmiljø for medarbeiderne. Lokalene kan ikke alene sikre dette. Det er beboerne som gjør en bolig til et hjem, og arbeidsmiljøet skapes av dem som jobber sammen. Fine lokaler der alle parters behov er ivaretatt legger grunnlag for trivsel og tilhørighet.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.