Tone Tellevik Dahl. Foto: Sturlason/Oslo kommune

Regelverket hindrer flere i å eie sin egen bolig

Eierlinjen, det at så mange som mulig skal kunne eie sin egen bolig - har stått sterkt hos nordmenn. Nå er det imidlertid under press på grunn av et umoderne regelverk.

Tone Tellevik Dahl

Administrerende direktør i Norsk Eiendom

Koronapandemien har ikke lagt en demper på boligmarkedet. Tvert imot. Lavere renter for å berge økonomien har gjort at boligmarkedet går varmt, og prisene har økt jevnt og trutt det siste halve året. Økt prisvekst gjør det stadig vanskeligere for førstegangskjøpere og andre å komme seg inn på eiemarkedet, særlig i pressområdene.

Betingelsene for å få boliglån skal justeres denne høsten og Norsk Eiendom mener regjeringen bør målrette fleksibilitetskvotene i boliglånforskriften mot dem som trenger det mest, som nyskilte foreldre, eldre med lav inntekt eller førstegangskjøpere. Da kan bankene gjøre unntak fra hovedreglene om utlånspraksis for disse gruppene, og innvilge flere lån. Dermed vil forskriften i større grad senke terskelen for å komme seg inn på eiemarkedet uten å gjøre norsk økonomi mer sårbar.

Men selv med en tilpasset boliglånsforskrift for særskilte grupper vil det likevel være mange som ikke klarer å kjøpe egen bolig ved første korsvei. Så hva bør vi gjøre for å rette på det?

Bygge mer
Det aller viktigste er å legge til rette for økt boligbygging. Her må særlig storbyene og nabokommunene brette opp ermene og sørge for at vi sammen kan levere på et viktig samfunnsoppdrag. Regulering og byggetillatelser tar i dag for lang tid.

Tredje boligsektor
I tillegg til økt boligbygging må vi få flere veier inn i boligmarkedet. Her kan både offentlig og privat sektor bidra til løsninger som ligger mellom det vanlige boligmarkedet og sosialboliger, i den såkalte tredje boligsektoren. Foreløpig har det vært mye snakk og få forsøk. En sentral årsak er et regelverk som ikke er tilpasset slike nyvinninger som en tredje boligsektor.

“Leie til eie” har politikerne og eiendomsbransjen snakket om i årevis. I tillegg har vi nykommeren “etableringsstøtte”, der boligkjøper kjøper en andel av boligen mens kommunen/eiendomsselskapet kjøper resten, men hvor boligkjøper kan øke sin andel over tid.

De variantene som prøves ut er svært lovende og bidrar til å senke terskelen for å komme seg inn i eiemarkedet, men det er fortsatt kun småskalauttesting. For å få flere slike boliger, må finansminister Jan Tore Sanner og regjeringen fjerne hindringer i lovverket som gjør at at eiendomsbedrifter kan bidra i større skala.

Regelverk til hinder
Nå må myndighetene kjenne sin besøkelsestid. Innovasjonen fra bransjen er her, de politiske ambisjonene er på plass. For å kunne videreføre eierlinjen i norsk boligpolitikk trenger vi et regelverk som legger til rette for den nye boligsektoren.

Borettslagsmodellen var etterkrigstidens tredje boligsektor. Den ga privatkunder tilgang til både bolig og (felles-)lån, noe de ikke ville klart på egenhånd.

I dag er borettslag en del av det markedsstyrte boligmarkedet, men de er godt egnet for utprøving av leie-til-eie-modeller ettersom man som andelseier ikke betaler dokumentavgift. Videre kan borettslag ofte få bedre lånebetingelser på felles finansiering (fellesgjeld) enn hva en boligkjøper selv vil klare å få til. Terskelen for å komme inn på eiemarkedet er med andre ord lavere her enn i mange andre boligeieformer.

Skattedirektoratet mener at inntekt fra boligsosiale konsepter som leie til eie, ikke kan overstige 15 prosent av totale inntekter uten at det får konsekvenser for hvordan borettslagets andelseiere skattelignes. Samtidig er det jurister som mener at grensen er det dobbelte. Uenigheten om tolkning hindrer enklere vei inn i boligmarkedet for mange.

Det er liten tvil om at regelverket må tydeliggjøres, endres eller tillate unntak slik at man sikrer en økt mulighet for leie-til-eie i borettslag. Det blir ikke fart på denne inngangsbilletten til egen bolig hvis ikke myndighetene snart tar grep.

Finansdepartementet er kjent med problemstillingen, men har foreløpig ikke gjort noe. Jeg håper finansministeren skjønner at dagens regelverk hindrer at nye boligsosiale konsepter kan få et stort omfang. Skal politiske ambisjoner om eierlinjen opprettholdes og en reell tredje boligsektor skapes, trenger vi et mer moderne regelverk både for lånefinansiering, boformer og beskatning. Bransjen stiller gjerne opp med innovative løsninger så vel som forslag til nødvendige regelendringer. Det skal ikke stå på oss.