Opposisjonen uroet for makspris-konsekvenser - frykter norske entreprenører vil falle av lasset i Nye Veier-konkurranser

Transportpolitisk talsperson Arne Nævra i SV er skuffet over at Nye Veier gikk videre med franske EIFFAGE Génie Civil for utbyggingen av ny firefelts vei på strekningen E18 Langangen-Rugtvedt.

– Jeg har snakket med noen av de norske entreprenørene og de mener maksprisen er satt 20 prosent for lavt. Utfallet er altså at en fransk entreprenør stikker av med hele kaka, sier Arne Nævra til Byggeindustrien.

AF Gruppen, som var eneste norske prekvalifiserte, valgte å trekke seg fordi de mente maksimalprisen på 4,94 milliarder kroner var for satt for lavt. De var også blant fire av fem kvalifiserte entreprenører som tidligere i år trakk seg fra Nye Veier-konkurransen om E6 Storhove – Øyer.

Nævra mener diskusjonen i anleggsbransjen om Nye Veiers bruk av makspris er et nytt eksempel på konkurransevilkår som skaper utfordringer for de norske entreprenørene.

– Jeg forstår at Nye Veier ønsker å være flinkest i klassen og gjerne vil bygge veier 20 prosent billigere, men jeg synes det er merkelig at det skal settes et makstak. Man gjør ikke det i andre konkurranser. Vi må være klar over at det går på bekostning av noe, sier Arne Nævra.

Fra 100 til 60 prosent på to år

Byggeindustrien har tidligere skrevet at norske entreprenører i 2017 gjorde rent bord i Nye Veier-konkurransene, men at 40 prosent av kontraktsverdien i 2019 gikk til utlandet.

Nævra frykter at norske entreprenører er i ferd med å «falle av lasset» på Nye Veiers prosjekter.

– Størrelsen på prosjektene i seg selv er utfordrende, og nå får vi en diskusjon om makspris på toppen av det hele. Nye Veier sier de har kontakt med entreprenørene i forkant når de setter taket, men på hvilket stadium er det? Prosjektene mangler regulering og det er en rekke ulike faktorer som gjør det umulig å komme med gode nok innspill, mener Nævra.

Han mener regjeringen må gjøre noe for å sikre norsk konkurransekraft.

– For oss som står på sidelinja ser det ut til at utenlandske entreprenørene står friere i konkurransen enn de norske. Det gjelder ikke bare makspris, de har også en større frihet når de inngår arbeidsfellesskap. Dette er lavthengende frukter å gjøre noe med for regjeringen, spesielt i de krevende korona-tidende vi er inne i nå, legger han til.

Arbeiderpartiet: Ser ut til å ha fått uheldige konsekvenser

Kirsti Leirtrø (Ap) fra transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget mener man må lytte til bransjen og utfordringene de ser.

– En ordning med makspris ser ut til å ha fått uheldige konsekvenser for norsk anleggsbransje. Hvem kan si hva makspris på et prosjekt skal være? Nye Veiers mandat gjør at fokus på økonomi kan gi utenlandsk anleggsbransje et uheldig fortrinn. Det kan minne om sosial dumping. Resultatet i den andre enden vet vi ikke, sier Leitrø. 

Hun mener det er ektra uheldig at 40 prosent av  kontraktsverdien i Nye Veier gikk til utenlandske entreprenører i fjor.

– Når vi i tillegg er midt i en koronakrise er det ekstra uheldig. Nye Veier gjør mye bra, men vi trenger mer åpenhet og kunnskap, både om metoder og resultat, mener hun.

Ifølge Leitrø kan ikke pris være enerådende i konkurransene.

– Pris kan ikke være det som tillegges størst vekt, men det samfunnsøkonomiske regnskapet, en seriøs anleggsbransje, innovasjon og kompetanse. Vi trenger å bruke samferdselsmidlene våre til mer enn å bare å få bygd en veistrekning, sier Leirtrø.

Senterpartiet vil utvikle lokal og nasjonal kompetanse

Senterpartiets Siv Mossleth fra transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget sier hun ikke kjenner makspris-diskusjonen i detalj, men at de på generelt grunnlag ønsker at det offentlige prioriterer å utvikle kapasitet og kompetanse i lokalt, regionalt og nasjonalt næringsliv gjennom anskaffelsene.

– Vi er opptatt av norske arbeidsplasser, fagbrev, lærlinger og faste ansettelser på byggeplassen ved offentlige innkjøp. Senterpartiet mener også at kunnskap om, og erfaring fra, norske forhold, eksempelvis klima og topografi, må vektlegges ved offentlige anskaffelser, sier Mossleth.

– Dersom bruk av makspris systematisk gjør det vanskelig for norske entreprenører, er det konkurransevridende. Vi kan ikke rigge offentlige anskaffelser slik at store, utenlandske selskap får en konkurransefordel, sier hun.

Tilbakemeldingene varierer

Ifølge direktør for kontrakt og marked i Nye Veier, Bjørn Børseth, varierer tilbakemeldingene de får fra entreprenørene på maksprisfra konkurranse til konkurranse.

– Vi lytter selvsagt til de tilbakemeldinger vi får, men det betyr ikke det samme som at vi endrer maksprisen. Vi har kommet i mål innenfor makspris i elleve av konkurransene, og i noen av disse har vi justert maksprisen basert på tilbakemeldinger. Tilbakemeldingene fra leverandørene spriker mye, og vi har tilbud i konkurransene der tilbydere ligger godt under maksprisen, mens andre ligger godt over makspris, sa Bjørn Børseth nylig til Byggeindustrien.

Han poengterte samtidig at hensikten med makspris er å sikre at Nye Veier-prosjektene kommer innenfor de økonomiske rammer de har satt for prosjektet.

– Vi ønsker mer vei for pengene, og vi vil fortsette med å utfordre leverandørene på å komme opp med smarte løsninger som får kostnadene ned, sa Børseth.

Byggeindustrien har vært i kontakt med Samferdselsdepartementet, men foreløpig ikke lykkes med å få svar fra den politiske ledelsen.