Trond Ramsøskar

Kundestyrt byutvikling

De fleste lever sine yrkesliv i spennet mellom markedsføring av eget fag og avhengighet av andre faggrupper. Profesjonsinteresser stilles opp mot behovet for tett, tverrfaglig samarbeid. I bunnen ligger kundens behov.

Innlegg av:

Interiørarkitekt MNIL Trond Ramsøskar, Ramsøskar Interiørarkitekter

Byggeprosjekter er komplekse. Overskriften for store prosjekter er i dag ofte byutvikling – ikke utvikling av det enkelte bygg eller den enkelte eiendom. Snøbyen, den nye bydelen som nå reiser seg ved Lørenskog stasjon, er et godt eksempel. Det spektakulære midtpunktet er innendørsarenaen for vinteridrett. I tillegg til denne omfatter området leiligheter, kontorer, treningssenter, restaurant og forretninger, alt med gode, tilpassede utearealer. Et nytt Thon-hotell er også under oppføring. Kortreist er mantraet – du skal kunne bo, jobbe, handle og ha et interessant fritidstilbud på ett og samme sted. Det er ingen dristig påstand å hevde at utviklingen i retning av slike kompakte bydeler vil skyte fart, både som svar på klimakrisen og i kjølvannet av koronaens herjinger.

Illustrasjon: 3D-visualisering av Selvaags prosjekt Snøbyen

Nytt blikk på kompetanse
Dette krever at vi reviderer vårt syn på kompetanse. Det er ikke lenger slik at arkitekten jobber med bygningskroppen og konsulterer interiørarkitekten når det gjelder innredning. Perspektivet er nå et helt annet. Det starter med kundeopplevelsen: Konsept og identitet er nøkkelord. Hvilke tjenester og funksjoner ønsker kunden, og hvordan kan det skapes sømløs og intuitiv overgang mellom dem? Hva krever kunden mht. estetikk? Hvordan redusere reisebehovet til et minimum?

Gode og funksjonelle løsninger forutsetter en helt ny kompetansemix og kompetansebredde. Interiørarkitektyrket er i rivende utvikling, og kontorene satser på mangfold . Hos Ramsøskar har vi rekruttert ulike faggrupper og lagt vekt på at medarbeiderne skal ha forskjellig bakgrunn og kompetanse. Vi arbeider med kontor, hotell, restaurant, kjøpesenter, bolig og boligutvikling, og vi bruker den samlede kompetansen vår på tvers av disse forretningsområdene. Det i seg selv stimulerer nytenkning og fremvekst av helt nye konsepter. Kontorhotell er et av disse, og det er ingen hemmelighet at vi snart introduserer bolighotell som visker ut grensen mellom bolig og hotell. Dette hadde ikke vært mulig uten en kompetansemiks der arkitekt, interiørarkitekt og engasjerte byggherrer setter kundens ønsker og behov i sentrum. Tiden da vår yrkesgruppe spesialiserte seg på enten bolig eller kontor er definitivt forbi. Det er mixen av kompetanse og prosjekter som bringer faget fremover.

Interiørarkitektens nye rolle
I den kundestyrte byutviklingen har interiørarkitektene en nøkkelfunksjon. Grundige behovsanalyser er fundamentet for alle prosjekter vi involverer oss i. Nettopp disse analysene er første skritt på veien mot nye konsepter. Sagt på en annen måte: Interiørarkitektene trenger ikke å lære seg å jobbe annerledes. Metodikken for å avdekke kundens ønsker og underliggende behov er på plass allerede.

Konseptet kontorhotell så ikke dagens lys i en workshop for arkitekter, men er resultat av brukernes ønsker om et mer fleksibelt kontorleiemarked med ditto tjenester. Den samme mekanismen vil vi se i det jeg liker å kalle bolighotell-utviklingen. Boligmarkedet ønsker stadig flere av de tjenestene som hotellene leverer, eksempelvis vasketjenester: vask av leilighet, klær og bil. Fellesarealer der man kan jobbe hjemmefra, men i felleskap med andre etterspørres også, og det samme gjør levering av matkasser på felles kjølerom.

Riv skillene
Fremtidsrettede bolig- og byutviklingsprosjekter forutsetter at de faglige gjerdene mellom arkitekt og interiørarkitekt brytes ned. Byggherren har et spesielt ansvar for å bidra ved å løfte frem både sin egen og andre faggruppers kompetanse. Først da får nytenkningen gode vekstvilkår.