Les Byggeindustrien digitalt
- Mens tallet på vedtatte gebyrer i bygge- og anleggsbransjen var 13 og 37 i henholdsvis 2015 og 2016, var tilsvarende tall 131 og 340 i henholdsvis 2017 og 2018. Vi har med andre ord sett en økning på 918 prosent fra 2016 til 2018, forteller BNLs advokat/fagsjef HMS, Thorkil Aschehoug.
Dom om overtredelsegebyr mot byggherre
– Gebyrer ilegges ikke bare de utførende, men også byggherrer, forklarer Aschehoug. Han viser blant annet til en fersk dom fra Oslo tingrett som slo fast at Arbeidstilsynets gebyrvedtak på 250.000 kroner mot et mindre byggherreselskap, var gyldig. Saken gjaldt byggherrens brudd på byggherreforskriften og dennes krav til forhåndsmelding, koordinering, SHA-plan og oversiktslister. I utmålingen av gebyret la tingretten vekt på at byggherreforskriften er et sentralt regelverk for bransjen og at overtredelsene vitnet om manglende forståelse for rollen som byggherre.
– I dommen vises det til tre øvrige eksempler på at Arbeidstilsynet den siste tiden har ilagt byggherreselskaper overtredelsesgebyr for brudd på byggherreforskriften. De øvrige tre sakene gjaldt gebyrer på henholdsvis 600.000, 300.000 og 250.000 kroner, hvor gebyrene ble gitt for regelverkbrudd av samme type som i tingrettens sak, forklarer Thorkil H. Aschehoug til BNLs nettsider.
– Dette bekrefter inntrykket vårt av at tilsynets gebyrpraksis innen bygg og anlegg har blitt kraftig intensivert de siste 2-3 årene, sier Aschehoug.
Ny Kompassrapport fra Arbeidstilsynet og Stami
Under EBAs HMS-konferanse 13. november fremla Arbeidstilsynet og Stami rapporten "Ulykker i bygg og anlegg (2019)".
– Den beskriver utviklingen av arbeidsulykker med dødelige og ikke-dødelige skader i bygg og anlegg de siste syv år, sier Thorkil Aschehoug.
Rapporten presenterer tre analyser:
Analyse av ulykker ved gravearbeid med fokus på ulykkestyper og årsaksforhold, analyse av arbeidsskadedødfall i 2011–2017 med fokus på barrierer som har sviktet, ulykkestyper og tiltak for å forebygge ulykker samt analyse av sikkerhetsstyring og sikkerhetsresultat i byggeprosjekter.
Når det gjelder analysen av arbeidsskadedødsfall viser rapporten hva som er de hyppigste ulykkestypene og typer av barrieresvikt:
* Kontakt med fallende gjenstand
* I/på kjøretøy som har mistet kontrollen
* Fall fra tak/plattform/gulv
* Fall fra høyde uten sikring
* Truffet av kjøretøy
* Eksplosjon
De hyppigste typene av barrieresvikt var:
* Manglende fysiske barrierer som hindrer fall og utforkjøring
* Faresoner som ikke var definert
* Manglende bruk av fallsikringsutstyr og sikkerhetsbelter
– Et annet funn Arbeidstilsynet gjorde var at når en barriere sviktet eller ikke ble brukt, var det ofte ingen andre barrierer for å bryte inn i ulykkesforløpet, såkalt "forsvar i dybden". Funnet illustrerer behovet for flere parallelle "sikkerhetsnett", sier Aschehoug videre.
Ifølge tilsynets rapport er systematisk barrierestyring og «forsvar i dybden» viktige strategier for å forebygge ulykker i bygg og anlegg.
– Analysen viste også at ansvaret for sikkerheten i stor grad var overlatt til arbeidstakerne på operativt nivå.
Omfanget av "farlige handlinger"
Analysen peker på at «farlige handlinger» av arbeidstakere på operativt nivå var involvert i 94 prosent av ulykkene. «Farlige handlinger» handler ikke om å skylde på arbeidstakere på operativt nivå.
– Som tilsynet påpeker har forskningen lagt til grunn at arbeidstakeres atferd i stor grad er et resultat av systemet som arbeidstakerne er en del av, sier Aschehoug.
Analyseresultatene tyder på at forebygging av "farlige handlinger" er en nødvendig strategi for å redusere antallet alvorlige ulykker.
– «Farlige handlinger» kan ifølge rapporten påvirkes av flere strategier, blant annet rettet mot rekruttering av entreprenører og personell, fysiske endringer på arbeidsplassen, opplæring, trening, sikkerhetskultur og arbeidstakers atferd, avslutter han.