Møtte stortingskandidater til dialog om bygg og anlegg i Bergen

Det sa regiondirektør i Veidekke Entreprenør, Ingmar Austevoll, på et møte med Hordalands-kandidater fra alle partier som er representert på Stortinget, med unntak av KrF.

Møtet hos Veidekke i Bergen inngikk i møteserien NHO har gjennomført mellom politikere og næringslivet i fylket, denne gang med bygg- og anleggsnæringen som tema. Foruten regiondirektør Tom Knudsen i NHO Vestlandet og den lokale ledelsen i Veidekke, deltok også adm. direktør Per Christian Stoltz i Stoltz Entreprenør, adm. direktør Jon Sandnes i BNL og direktør Hans Martin Moxnes i EBA Vestenfjelske.

Rekruttering til bransjen ble et hovedtema på møtet. Selv om Hordaland er blant de beste fylkene i landet når det gjelder antall elever innen bygg- og anleggsteknikk i videregående skole og lærlinger i bedriftene, er gapet stort i forhold til næringens behov for fagarbeidere, spesielt innen betongfaget. Hans Martin Moxnes presenterte en oversikt som viste at tallet på elever fra VG2 i fylket i år som primært ønsket lærlingeplass innen betong og forskaling kun var 17 – og bare to av disse fra skoler i og rundt Bergen. Entreprenørene i fylket kunne minst tatt imot 50. I andre fag, som elektro og teknisk og industriell produksjon, er det derimot stor mangel på lærlingeplasser.

– Vi sliter med å skape interesse for et fag der en nyutdannet fagarbeider som tar jobb på et anlegg vil kunne tjene så mye som 750.000 kroner. Bransjen trenger drahjelp fra myndigheter og skoleverket, sa Moxnes.

Tilskuddet bedriftene får for å ta imot lærlinger og gi dem god opplæring er blitt økt under den sittende regjeringen, men er fortsatt lavere enn NHOs mål om at dette skal tilsvare det offentliges tilskudd til hver elevplass på yrkesfag i videregående skole. Enda viktigere enn lærlingetilskuddet er det at fylkeskommunene dimensjonerer sitt utdanningstilbud i forhold til næringslivets behov og øker kompetansen til rådgiverne, var meldingen bransjens representanter ga til stortingskandidatene.

Per Christian Stoltz, som også er styreleder i EBA Vestenfjelske, sa i sitt innlegg at svak rekruttering til viktige fag for entreprenørene er bakgrunnen for at foreningen har søkt om og fått tillatelse til å starte sin egen yrkesskole for bygg og anlegg (YBA).

– Dette vil vi prøve å få til, gjerne i samarbeid med det offentlige, fremholdt Stoltz.

– Formueskatt kan ha uheldig effekt

Stoltz kom også inn på valgkampens store tema; formueskatten.

– Under finanskrisen i 2008 - 2009 slet vår bedrift med likviditeten og tjente ikke penger. Det er ulogisk at man i en slik situasjon skal måtte tappe kapital ut av bedriften for å betale formueskatt. Ordningen skaper også en skjev konkurransesituasjon mellom norske og utenlandske eiere. Spørsmålet blir derfor om man ønsker lokalt eierskap eller ikke, sa han.

Stoltz understreket at skatt på overskudd og utbytte blir betalt med glede når virksomheten går godt.

– Men modellen med formueskatt kan ha uheldig effekt, påpekte han.

Konkurranse på like vilkår
BNL-sjefen Jon Sandnes redegjorde i sitt innlegg for konsekvensene knyttet til verdiskapning, skatteinntekter og mulig eksportløsninger av at offentlige byggherrer velger utenlandske entreprenører for store infrastruktur-oppgaver. I det hittil største infrastrukturprosjektet i Norge, Follobanen, med en samlet kontraktsverdi på vel 25 milliarder kroner, har så langt ca. 98 prosent av hovedentreprisene gått til utenlandske aktører. Deretter har de kjøpt ca. 30 prosent norske underentrepriser.

– Nå har Stortinget vedtatt en NTP der ambisjonene for de neste 12 årene er investeringer i infrastruktur på ca. 1.000 milliarder kroner. Beregninger BNL og EBA har fått gjort viser at måten man så langt har rigget Follobanen på, så har Norge bare de først tre-fire årene av prosjektet tapt opp mot 6 -7.000 årsverk, samt milliardbeløp tapt i verdiskapning og skatteinntekter. Tenk om byggherrene istedenfor hadde invitert norske entreprenører til et samarbeid om utvikling av den teknologien som trengs for å gjennomføre slike store prosjekter. Det var denne strategien myndighetene valgte i oljealderens barndom og som gjort norske leverandører verdensledende i denne bransjen uttalte Sandnes.

Han fremholdt at ulik lønn og ulike bestemmelser for blant annet dekning av reise, kost og losji i mange tilfeller gjør konkurransen svært ulik.

– Vi motsetter oss ikke utenlandsk konkurranse, men det vi etterlyser er at det i vilkårene for å delta i slike anbud settes standarder som alle må oppfylle.

Seriøsitetsregister med kvalifikasjoner
Kamp mot useriøse aktører i byggebransjen er en hovedsak for BNL og EBA. Regjeringen la før sommeren frem en plan for etablering av et seriøsitetsregister basert på næringens eget forslag, presentert i rapporten «Enkelt å være seriøs».

– Dessverre er det som nå skal iverksettes kun sjekk om et firma er registrert i Brønnøysundregistrene og er a jour med betaling av skatter og avgifter. Tanken med et slikt register var å gi tilgang til informasjon om kompetanse/ fagbrev og dessuten at noen typer arbeider skal registreres på gårds- og bruksnummer - slik at eier av en eiendom kan få også servicehefte på boligen som dokumenterer at det er brukt kvalifisert arbeidsfolk. Slik det foreslås nå vil ikke seriøsitetsregisteret fange opp hensikt med tiltaket - nemlig å luke ut useriøse bedrifter, for å sikre at en frivillig ordning er attraktiv og har troverdighet. Min bønn til dere politikere er at dere sørger for at registeret også må inneholde opplysninger om bedriftenes kvalifikasjoner, sa Sandnes.