Slik blir fortiden ny igjen

Det finnes rundt en halv million kulturminner rundt omkring i Norge, de fleste i privat eie.

– Fortiden fenger svært mange nordmenn, og bevaring av gamle hus og miljøer er viktig historiedokumentasjon. Men vi ser at planer for fremtidig bruk er avgjørende for hva som blir bevart, sier direktør Simen Bjørgen i Norsk Kulturminnefond.

I siste søknadsrunde delte fondet ut 68 millioner kroner til 430 prosjekter. Den reelle verdien av arbeidet som gjøres, er imidlertid mye større.

– Hver tildelte krone kan multipliseres med tre for å finne den egentlige verdien, viser våre beregninger. Den største innsatsen kommer som regel fra eieren selv i form av egne midler og dugnadsinnsats. I regnestykket ligger det også at lokalt næringsliv får oppdrag og staten får skatteinntekter, sier Bjørgen.

Søknadsfrist for årets runde er 1. november.

Levende historie

Det er få som har råd til å la et restaurert kulturminne stå til pynt.

– Når eierne lykkes i å ivareta kulturhistoriske verdier, resulterer det som regel i næringsutvikling som gir lønnsomhet og dermed muligheter for å holde kulturminnet i stand også i fremtiden, sier Bjørgen.

Særlig mange serverings- og overnattingsbedrifter bruker de restaurerte bygningenes historie aktivt i markedsføringen.

Noen tar den enda lenger, som Karlslyst gård i Hommelvik i Sør-Trøndelag. Gården er de siste årene blitt restaurert for 1,8 millioner kroner, blant annet med midler fra Kulturminnefondet, og har blitt arena for det historiske spelet om grunnleggeren Carl Halck. Halck arvet godset i 1812 og ville ha et herskapelig godseiersete, slo sammen fire av sine gårder og kalte det for Karlslyst.

– Gården her var sentral arena for styre og stell i Hommelvik på 1800-tallet. Det var tredje gangen i år, og det historiske spelet blir stadig mer populært. I år kom 1300 publikummere for å se, sier eier Tore Hammer.

Konseptet er helt etter Kulturminnefondet-sjefens hjerte.

– Et kulturminne bør åpne for publikum og vise frem kulturhistoriske verdier. På Karlslyst får vi i tillegg stedets historie dramatisert, sier Simen Bjørgen.

Kritisk fase

Alternativet til å sette i stand et upraktisk og nedslitt stabbur, uthus eller naust på en autentisk måte, er å rive eller la det forfalle. Anslag fra Fortidsminneforeningen sier at 1,5 prosent av kulturminnene går tapt på den måten årlig, tre ganger mer enn hva Stortinget har vedtatt som akseptabelt.

– Det er kostbart å gjøre jobben helt selv. Vi har fått mange tilbakemeldinger på at støtten fra Kulturminnefondet bidrar i det avgjørende øyeblikket da eieren bestemmer seg for om bygget skal rives eller restaureres, sier Simen Bjørgen i Norsk Kulturminnefond.

Forskjellen på fredet og verneverdig:

* Nærmere 6000 bygninger i Norge er fredet, som er den strengeste formen for vern. Når et byggverk eller et miljø fredes, det være seg gravhauger, helleristninger, fangstgroper og hustufter, er det fordi det har betydning for hele nasjonen. Støtten til vern kommer i sin helhet fra staten, gjennom Riksantikvaren.

* Verneverdige kulturminner er det mange flere av, og de har et mindre strengt vern. Kulturminner kan være hus, låver, stabbur og naust, men også fartøyer, gravhauger, stier og historiske hageanlegg. Støtte til restaurering kan søkes fra Norsk Kulturminnefond, som deler ut 65-70 millioner kroner årlig.