Les Byggeindustrien digitalt
Gode markedsmuligheter
-Det er nedfelt i landbruks- og matmeldingen (Meld. St. 9 (2011-2012), Velkommen til bords) at norsk matproduksjon skal økes med om lag 20 prosent de neste 20 år. For frukt, bær og grønt er det gode markedsmuligheter. Forbruket øker og produktene er sunne. Det er viktig at norskandelen av dette er så stor som mulig. Økt norsk produksjon er svært ønskelig. Jeg håper norske produsenter griper denne muligheten, sier Harald Oskar Buttedahl.
Økt satsing på frukt, bær og grønt
-For å bidra til dette har vi i årets jordbruksoppgjør tilført denne sektoren økte ressurser. Vi har stor tro på at disse endringene vil bidra til økt produksjon av frukt, bær og grønt, sier Buttedahl.
Distrikts- og kvalitetstilskuddet (DK-tilskuddet) er økt med drøye 9 millioner kroner. Arealtilskuddet for frukt, bær og grønnsaker er økt med om lag 6 millioner kroner. Den sterke distriktsprofilen på DK-tilskuddet er beholdt, og satsene er økt med 6 prosent for alle produkter i alle soner. DK-tilskuddet gis til frukt, bær, tomat, slangeagurk og salat. Taket for kvantumet det gis DK-tilskudd til er fordoblet for alle produkter. For frukt betyr det at det nå gis tilskudd til inntil 100.000 kg pr. bruk mot 50.000 kg tidligere. Arealtilskuddet er økt med kr. 200 pr. daa frukt og bær og kr. 100 pr. daa for grønnsaker.
Rom for både små og store produsenter
Det er plass til, behov for og ønskelig med både små og store produsenter innen frukt-, bær- og grønnsaksproduksjon, - både for å sikre tilstrekkelig produksjon, men ikke minst for å sikre produsentmiljøer som er aktive, inspirerende og offensive, mener Buttedahl.
-Produksjon av frukt, bær og grønt stiller store krav til produsentene når det gjelder kunnskap om dyrkingsteknikk, markedsforhold og produktutvikling. Dette blir man best på sammen med andre. En ensom fruktdyrker blir en dårligere jordbærdyrker.
Samarbeid nødvendig
-For å ta vare på både små og store produsenter er det nødvendig med et utstrakt samarbeid mellom produsentene. Små produsenter vil ha problemer med å foreta de nødvendige investeringer i for eksempel kjølesystemer, sorterings- og pakkemaskiner. Jeg vil derfor oppfordre sterkt til å slutte opp om eksisterende samarbeidsløsninger og gjerne etablering av nye som fellespakkerier, felles kjøleanlegg, felles hentepunkter osv. Det gir muligheter for små og store produsenter samtidig som det gir produkter av bedre og ensartet kvalitet til beste for forbrukeren, sier statssekretæren.