Utfordringer i hagen

Stoffet er tidligere publisert på hage.no, og spørsmålene er besvart av vår hageekspert Marit Næss.

Små krypende vekster i plen
Jeg har så mange krypende planter på plenen. Bladene er små og ligner et salatblad. Fargen er litt brungrønn på overflaten, og grønt under. Hvordan kan jeg bli kvitt denne planten, som sprer seg veldig?

Svar: Det er vanskelig for meg å si hvilken plante du har i gresset ditt, men det kan høres ut som om det er en krypjonsokkoll som har gått litt ut over sine grenser. Det er en staude som vokser med rotutløpere. Hvis den har tatt over plenen, må du faktisk frese opp, fjerne alle rotutløperne og starte med ny plen. Hvis det er et ugress, kan du forsøke med et middel som heter "Plenrens".

Sopp på plenen
Vi bor på Tjøme i Vestfold og har endel skog samt plen på eiendommen vår. Vi har stort sett sandjord der vi dyrker blomster og sår plen. I de siste årene er det kommet forskjellige typer sopp på plenen. Hva er grunnen til det? På våren pleier jeg å hive aske fra vedovnen på snøen, samt i bedene. Kan dette være grunnen?

Svar: Sopp trives i fuktige og halvskyggede områder. Den vil gjerne ha lett moldjord. Soppen sprer seg med sporer, som er små partikler som flyr i luften uten at vi kan se dem. Soppene vi ser, er kun "blomsten", mens rot-nettverket kan være hundre meter langt under jorden. Jeg vil tro at soppene du har i plenen er en spredning fra evt. skogssopper.

Det eneste jeg kan anbefale, er å gjøre levevilkårene deres mindre attraktive i form av å sørge for godt med lys, lufting og god drenering i plenen, slik at fuktigheten ikke blir stående i gresset. Bruk plenlufter og strø gjerne litt sand i plenen til våren. Jeg tror ikke at asken har noen påvirkning i forhold til soppforekomsten.

Isbrann i plenen
I fjor sommer oppdaget vi noe som kunne ligne på "isbrann" i plenen, for første gang siden vi laget ny plen i 2001. Prøvde alt fra å legge litt ny jord med nye frø. Kunne det ha vært at i dette området lå det igjen svært mye snø, og det tok lang tid før den tinte? Hva kan gjøres for at de enkelte partier blir fine og grønne igjen?

Svar: Jeg synes ikke dette høres ut til å være isbrann. Her er en liten beskrivelse på hvordan isbrann oppstår: Gjennom skiftende mildvær og frost tidlig om våren oppstår skade på plantene. Opptrer i søkk på flat mark. Lyset slipper igjennom isen så plantene begynner å ånde, men is og vann hindrer lufttilførselen, så plantene kveles. Isbrann kan gjøre stor skade på eng, høstsæd og plener. Motvirkes ved god planering samt med avløp for overflatevann.

Jeg ville forsøke å ruske opp litt i jorden med en jernrive, tilføre alminnelig hagejord og så til på nytt. Husk å stampe jorden godt til før dere sår og dere kan gjerne så allerede nå.

Et kjerringråd for å forhindre isbrann neste år er å hive ut litt grov grus på isen. Solen får grusen til å smelte igjennom isen slik at det blir "luftehull" og gresset tilføres luft og man får redusert skadeomfanget.

Skvallerkål
Jeg har skvallerkål i hagen som sprer seg fortere enn lynet. Har forsøkt å grave opp området, men kålen kom igjen året etter. Har også forsøkt ugressmiddel uten at det har hjulpet. Dette er på et område hvor jeg gjerne skulle hatt blomster. Hva kan jeg gjøre?

Svar: Skvallerkål er noe av den mest forhatte planten vi har i Norge. Den har historie både som nytte- og prydplante, men nå - stakkars - er den ikke mye populær. En liten kuriositet er at den tidligere var ansett som et virksomt middel mot gikt og podagra - derav navnet "podagraria"!

Planten har lange røtter på opptil flere meter, og kutter du disse opp, vil hver bit kunne utvikle seg til en ny plante. Det smarteste er derfor å forsøke å spa vekk så mye "infisert masse" som mulig om våren, da jorden fremdeles er porøs etter vinteren. Da vil du kunne få løsnet røttene lettere enn på sommeren.

Jo tidligere du kommer igang med arbeidet desto bedre. Et annet alternativ er å legge området brakk i to sesonger under flere lag med sort, ikke-pustende, plast, slik at alt liv under vil bli kvalt. Husk at plasten bør festes helt tett til bakken i alle ender. Etter to sesonger kan du spa forsiktig opp og begynne med å luke det du ser av røtter. En tålmodighetens metode, spør du meg.

Er det virkelig ille, ville jeg prøvet Roundup, men da skal du kanskje vente en stund og også foreta jordforbedring før du lager nytt blomsterbed.

Roundup er basert på det aktive stoffet glyfosat, et molekyl som virker inn på planter, men ikke på innsekter, pattedyr eller mennesker. Når ugresset sprøytes med Roundup tas glyfosatstoffet straks opp gjennom plantens grønne del, dvs blad, blomster, stengler og bark, og transporteres rundt i hele planten og ned i røttene. Glyfosat hindrer dannelse av visse aminosyrer som er nødvendig for plantens vekst og overlevelsesevne og planten vil derfor visne og dø innenfor 1 til 2 uker.

Ved større områder ville jeg kontaktet en gartner med sprøytesertifikat. Han får kjøpt konsentrert Roundup som er mye sterkere enn den blandingen vi alminnelige hageeiere får kjøpt i butikken.

Ugress mellom belegningsstein
Finnes det noen gode råd, bortsett fra luking og høytrykkspyling, for å unngå ugress mellom belegningssteinen?

Svar: Du kan forsøke med kokende vann, det dreper ugressrøtter og annet, men så lenge det kommer frøugress via vinden blir det jo en gjentagende prosess. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med SL-steinlegging og forhøre deg om sealing av utebelegning. Det markedsføres blant annet ved at det skal være mindre sjanse for at ugress etablerer seg i fugene.

Her kan du lese tidligere artikler om tuja, hekk og nyttehagen.