Julestjerner inn i varmen

Hvert senhøst dyrkes det fram omkring seks millioner julestjerner her i landet. Når julen ringes inn er det solgt langt flere julestjerner enn det er mennesker i Norge.

– Jeg tviler på at noen kan matche oss i antall julestjerner per innbygger. Både i Kina og USA er den svært populær, men ikke så utbredt som i Norge, sier førsteamanuensis Trine Hvoslef-Eide ved Universitetet for miljø og biovitenskap.

Hvoslef-Eide har forsket på planters knopp og blomsterfall med nettopp julestjerna som modellplante.

– I motsetning til svært mange har jeg til de grader fått med meg at de røde bladene ikke er blomsten, sier hun til NTB.

70-tallshit

Julestjerna vokser vilt i Mexico, som en flere meter høy, glissen plante med noe rødt på toppen. Den har vært kjent i USA og Europa i over hundre år, men ble ikke skikkelig husvarm før i 1967:

– Tormod Hegg fra Lier foredlet fram en kompakt plante med sideskudd. Det ga fyldigere planter med flere stjerner på hver. Han oppkalte sorten etter barnebarnet Anette, og denne solgte bra over hele verden, sier Hvoslef-Eide.

En som husker julestjernas inntog er blomsterekspert Finn Schjøll.

– Hvert tiår sin plante, og på 1970-tallet var det definitivt julestjerna. Den ble allemannseie.

Schjøll tror definitivt julestjerna er hot i år:

– Stilen fra 1970-tallet er av det hotteste nå, og du kan ikke få noe mer retro enn julestjerna. Men da må den være rød, da funker det som bare det. Den passer til og med inn i en annen trend fremover, det mer tradisjonelle, jeg ser for meg furumøbler og mahogni med julestjerne på toppen.

Dominans

Ifølge tall fra Bioforsk ble det i 2005 produsert 35 millioner potteblomster i Norge, seks millioner av dem var julestjerner. Planten finnes i ulike farger, men den røde er fremdeles salgsvinneren. Hvoslef-Eide har sine teorier om hvorfor den er en suksess:

– Den har julefargene og er et blikkfang. Selv om den fort kan miste sine egentlig blomster har den fremdeles stor dekorasjonsverdi for dem som ikke ser så nøye etter.

En av dem som ikke er så begeistret, er anleggsgartner Tor Smaaland. Han har flere ganger uttalt at massesalg ødelegger for mangfold i blomsterutvalget. I 2005 plasserte han julestjerna på sin «ti på bunn»-liste sammen med blant andre eføy, husfred, yucca og bittesmå kaktus med rød kuler på toppen.

– Vær vennlig å utsette dem for alt de ikke tåler så de dør fortest mulig: Full uttørking eller overvanning hver dag, kraftig gjødsling, direkte sollys, trekk fra vinduet og aller helst kulde, skrev han om julestjerna i Dagbladet to år senere.

Ny sykdom

Tidligere i høst påviste Bioforsk Plantehelse en svært smittsom bakteriesykdom på julestjerne for første gang i Norge. Sykdommen er ufarlig for mennesker og dyr, men svært smittsom og ødeleggende for juleplanten. Julestjernehaterne kan ha jublet, men blir trolig skuffet.

– Vi er ikke bekymret. Det ser ut til å gjelde svært få planter, sier Harald Ljones ved Ljones Gartneri i Hordaland.

Det var de som oppdaget smitten og sendte inn planten med brunflekkete blader til Bioforsk. Ljones Gartneri selger omkring 200.000 julestjerner i året.

– Hittil har vi kastet ti planter. Så det blir ikke så store økonomiske konsekvenser, sier Ljones lakonisk.

Ljones er også deleier i G3 Ungplanter, som har importert stiklingene smitten kom med fra Uganda.

– Morplantene er destruert nå. Forbrukerne behøver verken bekymre seg for at det ikke blir nok blomster eller at de skal kjøpe syke planter