Løk i skuddet

– Nå spiser vi 4,5 kilo løk i året, og den største veksten er det sjalottløk, delikatesseløk og hvitløk som står for, sier informasjonssjef Britt Kåsin i Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG).

Fram til 2005 ble det omsatt rundt 16 000 tonn løk i Norge i året, men de siste to årene har det gått unna nesten 22 000 tonn, ifølge OFG.

– Få vet hvor sunt det er å spise løk. Forskning viser at løk kan redusere blodtrykket og kolesterolnivået i blodet. Dessuten kan løk være med på å forebygge kreft og motvirke benskjørhet. Vi vet også at løk er bra for allergikere og diabetikere, sier grønnsaksforsker Ingunn Vågen i Bioforsk.

Gartnerhallen og Bama har som mål at vi skal spise dobbelt så mye løk om få år. I Sør-Europa spiser innbyggerne over 20 kilo løk i året hver.

Hele 70 prosent av løken er produsert i Norge, og i disse dager høstes det løk flere steder i landet.

Mens vi tidligere stort sett holdt oss til gul og rød kepaløk, har det de siste 15 årene kommet en rekke sorter spesialløk. Nå har folk flest tatt inn også disse løksortene på kjøkkenet.

Mye av løkproduksjonen foregår i Mjøsregionen, og landets største produsent av sjalottløk regner med en kraftig vekst i salget i år.

– Vi håper å sende ut 300 000 kilo sjalottløk i høst, en god økning fra i fjor, sier Per-Otto Landfald på Kaaterud gård.

Stange-bonden dyrker løk på hele 200 mål og begynte først med sjalott- og delikatesseløk for 15 år siden. Nå leverer han en fjerdedel av all sjalottløken som selges i Norge.

– Vi kan takke Arne Brimi for interessen for sjalottløk. Men vi ser at folks matvaner endrer seg også når det gjelder andre løksorter. Delikatesseløk er en liten variant av kepaløken som er blitt kjempepopulær de siste årene.

Med disse små løksortene unngår man tårer i øynene hvis de legges i varmt vann før de skrelles. Småløk trenger man ikke å skjære opp, mener bonden.

Jordsmonnet og klimaet rundt Mjøsa egner seg godt for løkproduksjon, og det er her det meste av løken dyrkes.

– Mennesker har spist løk i over 5000 år, men det var først på slutten av 1800-tallet vi begynte å dyrke løk i Norge, sier Britt Kåsin i Opplysningskontoret.

Gul kepaløk er den vanligste løksorten i Norge. Den bør oppbevares tørt, mørkt og kjølig. Da holder den seg lenge.

– Løk er utrolig anvendelig, den er kalorifattig og inneholder mye mineraler. Løk kan brukes i supper og sauser, som grønnsak og krydder, og den kan serveres rå, stekt, ovnsbakt eller kokt, sier Kåsin.

Mens det meste av løken vi spiser er dyrket i Norge, importeres all hvitløken. I fjor ble det importert mer enn dobbelt så mye hvitløk som året før, 1837 tonn.

– Hvitløken har vært høyt skattet i Asia i tusenvis av år. I dag dyrkes det hvitløk over store deler av verden, og vi har lært å sette pris på både den gode smaken og hvitløkens helsebringende egenskaper, sier Britt Kåsin.