Det bør finnes minst en klematis i hver hage. Og se deg gjerne om; du har helt sikkert plass til flere enn én. Dette er virkelig takknemlige vekster vi med fordel kan ha flere av. Så er det da også slik at mang en hageeier har startet med å kjøpe en klematis litt tilfeldig, og før en helt forsto hvordan det var gått til, hadde han både to og tre til.

Heldigvis kan de klatre på langt mer enn vegger. Klematis som klatrer på klatreroser er aldeles nydelig, de kan klatre på gamle trestammer, på søyler og buer. Klematis er utmerket for å skape avstand og dybde i en liten hage, de kan gjemme naboens skjemmende søppelstativ eller dekorere en trist stamme.

Lys og varme
Noen forutsetninger må imidlertid oppfylles for at klematisen skal klare seg.

Klematisen liker ikke ”å bli varm på føttene”. Det vil si at klematis bør få selskap av en lavere plante. Den skal plantes på fremsiden av klematisen og bidra til å holde jorden kjølig. Du kan bruke en liten eviggrønn busk, eller en frodig staude.

Klematis trenger sol, men en helt sydvendt vegg kan bli for varm. Hvis den får vokse fritt i hagen, oppetter en bue eller klatrende på en pergola, trives den også mot syd. Da står den nemlig såpass luftig at den unngår overoppheting.

Mat og vann
Så er klematis en kalkelskende plante, som krever god matjord. Den er ikke fornøyd med et lag fet jord øverst i bedet, den vil ha skikkelig dyp, god matjord. Spa et godt og dypt plantehull og fyll det med fet hagejord. Gjerne en krukkeblanding eller jord med mye kugjødselkompost i. Som nyplantet får den tilstrekklig næring fra den fete jorden. Senere år trenger den litt næringstilskudd. Det er bedre å gi litt med jevne mellomrom enn masse en gang hver vår.

Så var det dette med fuktighet. Pass på at klematisen din får nok vann ved planting, og til den har etablert seg. Hvis den står under takskjegget, bør du også passe på å vanne i tørre perioder.

Klippe, klippe
Det er ikke slik at klematis må beskjæres. Men fordi de klatrer, og blomstene stadig kommer på de øverste skuddene, kan det være greit å begrense veksten for å få blomstringen lengre ned. Klipping vil også holde planten frodig i vår hodehøyde. Lange nakne grener er ikke så spennende. Ved å klippe vekk halvdelen av de gamle grenene, får du både friske nye skudd nedover på planten og frodig blomstring helt øverst.

Klematis som klatrer på andre planter, bør få klatre i fred. Da vil den øvrige vegetasjonen skape frodigheten.

Og som med alle planter: Døde, svake, frostskadde eller brukne grener skal fjernes.

Det er flere hundre klematissorter, de deles inn i tre hovedgrupper, og det er denne inndelingen som bestemmer når planten skal beskjæres:

Klematis som blomstrer på grener som modnet forrige sesong, klematis som blomstrer både på grener som modnet forrige sesong og på årets nye grener, samt klematis som blomstrer kun på årets nye grener, de blomstrer fra midtsommers og utover.

Tidlig eller sent?
Vårblomstrende klematis skal beskjæres etter blomstringen. De danner nye skudd og blomsterknopper ut over sommeren. Disse vil overvintre og blomstre igjen våren etter. Klematis som blomstrer etter juni skal klippes om våren. Så kommer utfordringen; noen sorter har en hovedblomstring og en noe mindre blomstring senere. For disse slagene bør du lese klippeveiledningen, og den skal stå på etiketten. Nyplantet klematis bør beskjæres kraftig de første årene. Da får planten mange, tette, forgreininger nedenfra.

Lykke til!