Stoltenbergs fem grep for mer forskning i næringslivet

Her i landet står næringslivet for 44 prosent av den totale forskningsinnsatsen, og andelen har sunket i løpet av de siste ti årene. I våre nordiske naboland ligger andelen på 60 prosent.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) understreker at det er ulike måter å beregne innsats innen forskning og utvikling på. Hvor Norge plasseres i internasjonal sammenheng, avhenger av hvilke mål som benyttes.

– Om spørsmålet er: Satser vi mye på forskning i Norge, er svaret ja. Er spørsmålet: Satser vi nok, er svaret nei, sier Stoltenberg.

Lover mer penger
Under et debattmøte om forskning i næringslivet tirsdag, tok han til orde for fem tiltak som skal styrke innsatsen. Hovedtrekkene går på økte bevilgninger, mer samarbeid med næringsliv og internasjonalt, samt ytterligere satsing på utdanning.

Stoltenberg lover økte bevilgninger til forskning i neste års statsbudsjett og sier at da drypper det på næringslivet også. Men samtidig må det følges av strammere prioritering.

– Det må skje i dialog med forskningsmiljøene. Men jeg tror vi må være mer brutale og mer villig til å ta reelle valg, sier Stoltenberg.

Dels kan noen områder bli nedprioritert, dels kan prioriteringen skje ved at veksten legges andre steder. Det er vanskelig å peke ut områder som skal vekk, det må skje i samarbeid med miljøene selv. Det viktige er at man ikke kan smøre innsatsen for tynt.

– Det er naturlig å tenke satsing i områder der vi allerede er gode og har spesielle forutsetninger. Marin og maritim sektor, altså skipsbygging, fisk og oppdrett. Energi er et annet område, og vi har vist at det er kompetanse på telesektoren, sier han.

Uroet av skoleresultater
De dårlige resultatene fra de internasjonale skoleundersøkelsene fra noen år tilbake er noe av det som har uroet Stoltenberg mest.

– Morgendagens forskere begynner i skolen i dag. Vi fikk mistanke på 1990-tallet da de første internasjonale undersøkelsene kom. Og tallene vi fikk i 2000, 2003 og 2006 viste at vi lå lavt og at vi falt. Da har du ett problem, sier Stoltenberg. Han gleder seg over at tendensen er snudd.

Utdanningsminister Kristin Halvorsen (SV) sier satsing på realfag for alvor begynner å vise resultater. Blant annet har rekruttering til ingeniørstudiet tatt seg kraftig opp. I dag rekrutteres 1.500 flere på bachelornivå og 1.000 flere på masternivå enn i 2005.

– Dette er en suksesshistorie. I fjor nedjusterte Statistisk sentralbyrå sine anslag for hvor mange flere man trenger med denne bakgrunnen fra 16.000 til 8.000, sier hun.

Bedre enn vi tror
Målt i forhold til bruttonasjonalprodukt (BNP), prioriterer blant annet våre nordiske naboer forskning og utdanning mye høyere enn det vi gjør. Men sammenligningen med andre land er vanskelig, blant annet fordi Norge har en råvarebasert økonomi, sier direktør Hans Henrik Scheel ved Statistisk sentralbyrå.

Verdiskapningen her i landet er høy på grunn av god avkastning i oljesektoren. Vi skiller oss også ut ved å ha høy offentlig finansiering av forskning.

Scheel sier flere elementer tyder på at den norske forskningsinnsatsen er så dårlig som man kan få inntrykk av. Tallene kan være preget av underrapportering. Det er også viktig å skille mellom forskning, utvikling og innovasjon – noe som kan være vanskelig å gjøre i praksis.

– Det er ikke et argument for ikke å ta forskningsutfordringen alvorlig, men et argument for ikke å piske seg selv unødvendig, sier han.

Scheels generelle inntrykk er likevel at vi ligger under nivået som det er naturlig å sammenligne oss med.

Regjeringen skal legge fram en ny stortingsmelding om forskning til våren. Det er over tre år siden forrige forskningsmelding ble lagt fram og fire år siden stortingsmeldingen om innovasjon ble lagt fram.