Spillet rundt Oslo Vei AS

I Byggeindustrien har vi forsøkt å balansere alle syn i denne saken. Men allerede på et tidlig tidspunkt så vi det politiske spillet som først og fremst var knyttet til nedleggelse av pukk- og asfaltverket på Huken. For Venstre-byråden var det helt avgjørende å få lagt ned driften på dette anlegget – og for å få dette til måtte Oslo Vei bli slått konkurs.

I denne saken har det vært snakket om at noen har drevet butikk i butikken. Videre etterforskning vil finne ut av dette. Det kan godt være at dette er klart innenfor loven, men i ettertid ser man at alt ikke har vært like smart. Slike disposisjoner som sikkert er gjort i god hensikt, kan nemlig bli brukt mot dem som har forsøkt å gjøre det beste for selskapet og for de ansatte.

Men i slike saker kommer det alltid mange lik ut av skapet. Er det gjort ulovligheter må selvsagt de som er ansvarlig for det stå til ansvar. Det hagler ofte inn med ulike tips til redaksjonene i slike saker. Noen tips er seriøse, andre useriøse og noen tipser for å vinne frem med sine interesser.

I denne saken ser vi hvordan en slik hendelse kan vokse til å bli en stor mediesak. Når noen journalister lukter blod, tar det ikke lang tid før hele ulveflokken kommer. Da hefter man seg gjerne i enkeltsaker og så glemmer man å prøve å finne det hele og fulle bildet.

Den hemmeligstemplede rapporten som Pareto Securities har utarbeidet for Oslo kommune og som vi offentliggjorde utdrag fra på bygg.no i går, viser litt av det som foranlediget konkursen for Oslo Vei. Vi forstår ikke hvorfor kommunen har holdt disse opplysningene tilbake – men det bestyrker vår påstand om at dette er et stort politisk spill. Etter konkursen er ikke denne rapporten lenger hemmeligstemplet.

Her ofres mange arbeidsplasser og her taper Oslo kommune med åpne øyne store verdier. Vi forstår ønsket om at man gjerne ville selge ut Oslo Vei, men slik denne saken utviklet seg sitter kommunen igjen med skjegget i postkassen.

Dette viser at folk som tar på seg ledende stillinger i en kommunal bedrift som er politisk styrt, må tenke seg godt om. Plutselig oppstår politiske situasjoner som gjør at politikerne kaster all bedriftsøkonomisk tenkning på båten. I kampen om velgere betyr arbeidsplasser og forpliktelser overfor en kommunal bedrift lite.

Huken pukk- og asfaltverk er blitt en verkebyll for kommunen. At det i dette steinbruddet ligger enorme verdier betyr lite for enkelte politikere. Er det noen naboer som protesterer er det viktigere. Hva som er best for byen som helhet betyr da lite. Vi vet at det er lagt frem en rekke forslag for å løse miljøutfordringene rundt Huken, men dette har de ansvarlige politikerne ikke giddet å diskutere en gang.

Hva som blir utfallet av denne saken vet vel ingen i dag. Men det sitter igjen veldig mange tapere.

Vi merker oss at byråden reagerer på denne lederartikkelen, men det må han selvsagt ha lov til. Vi vet at han har mange støttespillere i nærområdet til Huken. Det forstår vi også. Men noen må se helheten og de store linjene.

Og så ser vi igjen hvor vanskelig det er for en byråd å drive politikk og butikk samtidig. Det samme opplever også enkelte statsråder nå om dagen.