Sandy en vekker også for oss

Monsterstormen Sandy etterlater seg død og ødeleggelser fra sør i Karibia til Canada i nord. New York og områdene rundt ser ut som en krigssone mange steder. Minst 51 mennesker er drept bare på Østkysten av USA. Skadene er foreløpig anslått til 250 milliarder kroner. Følgeskadene er enorme.

Over åtte millioner husstander og kontorer er fremdeles uten strøm, og flere steder vil det ta opp mot én uke før de får den tilbake. Det å se New York mørklagt er skremmende. Dette er jo byen som ikke sover.

Store deler av kollektivsystemet er brutt sammen. Undergrunnstunnelene er fylt med vann. Dette har aldri tidligere skjedd i et slikt omfang siden undergrunnen ble etablert for over 100 år siden. Kollektivtrafikken kan bli stengt i mange dager fremover.

Tusenvis av arbeidsplasser, skoler, barnehager og andre institusjoner er stengt. Nå åpner flyplassene rundt New York, men kun for begrenset flyging. 19 000 flygninger er kansellert etter at stormen kom. Tusener av turister kommer seg ikke hjem. I verdensbyen er det nå svartebørshandel av matvarer og vann.

I Karibia døde minst 67 mennesker. På Østkysten er fortsatt mange mennesker savnet. Dødstallene vil opplagt stige. Mer enn 60 millioner mennesker på Østkysten av Amerika har fått kjenne Sandys herjinger. Vinden er en ting, men oversvømmelsene og brannene er kanskje det som har gitt størst skade.

Når børsen på Wall Street stenger – da er det virkelig katastrofe.

Det denne monsterstormen viser er hvor sårbart et verdensamfunn kan være. I USA er det helt klart at hele infrastrukturen er i en elendig forfatning. Mye av det strømførende nettet går i luftspenn. Det blir selvsagt satt ut av drift når trær og andre gjenstander faller over linjene. I tillegg så vi at flere transformatorstasjoner eksploderte etter at det strømmet vann inn i bygningene. Det var også fare ved et atomkraftverk.

Denne stormen var varslet – og alt tyder på at beredskapssystemene har fungert.

Det er laget mange skrekkscenarier om New York og katastrofer opp gjennom tidende. Det vi ikke forstår er hvorfor man ikke har sikret transformatorer, undergrunnstunneler og stasjoner på en bedre måte. Det må være mulig fysisk å stenge slike anlegg slik at vann ikke trenger inn.

Nå gjenstår en voldsom opprydding og gjenoppbygging. Trøsten er at dette vil gi amerikanerne mange nye arbeidsplasser. Men dette har selvsagt sin pris.

Men også vi i Norge må forberede oss på slike uvær. Også vi har opplevd katastrofer på grunn av vær, vind, ras og flom. Hver gang lover politikerne at nå skal man prioritere slik at infrastrukturen sikres. Problemet er at politikerne glemmer så utrolig fort.

Det skal noe til for at vi får slike tropiske uvær som Sandy, men i en verden hvor klimaet blir villere og våtere kan man aldri vite.

I motsetning til mange andre samfunn har vi penger nok til å sikre oss. Vi har ingen tid å miste.

Men vi må også gå i oss selv. Vi må også selv bidcra til å sikre hus og hjem og våre eiendeler. Det foregår nå byggevirksomhet i noen utsatte områder som i alle fall ikke vi ville ha bygget på.

Kjenner vi forsikringsselskapene rett vil de bli langt mer restriktive i fremtiden med å forsikre eiendommer som bygges på farlige områder.