Les Byggeindustrien digitaltSier nei til vei på Hitra for å redde hubroen
I forbindelse med intervjuet med den nye miljøvernministeren kan vi her gjengi en melding om hva som skjedde da den forrige miljøvernministeren stoppet et veiprosjekt i Trøndelag. Meldingen ble lagt ut på Miljøverndepartementets side 14. juli 2010:
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim sier nei til en planlagt vei på Hitra for å sikre en viktig hekkeplass for hubro. Hubro er en sterkt truet fugleart i Norge.
Miljøverndepartementet har behandlet klager fra Norsk Ornitologisk Forening, WWF og Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag på at den foreslåtte traséen for riksvei 714 på Hitra ligger nær en viktig hekkeplass for hubro. Det har kommet ny kunnskap om hubroen som gjør at kommunens vedtak om trasé nå oppheves av Miljøverndepartementet.
Hubroen er Europas største ugleart. Det er få av dem igjen i Norge, bestanden synker og arten står i fare for å bli utryddet fra norsk natur. Hubro er derfor klassifisert som ”sterkt truet” i Norsk Rødliste 2006.
–Situasjonen for hubro er urovekkende. Derfor må vi unngå veibygging og andre tiltak som kan føre til at bestanden går enda mer ned, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.
Hitra og Frøya kommuner har i lang tid vært ansett som særlig viktige for hubro i Sør-Trøndelag. Området ved Dolmsundet på Hitra er en nasjonalt viktig hubrolokalitet.
–Jeg har derfor besluttet at den planlagte veitraseen ikke kan gjennomføres, sier Erik Solheim.
(Dette gå en tilleggskost til prosjektet på Dolmøya på minst 100 millioner kroner!!!!)
Møtet med det norske byråkratiet kan oppleves som temmelig utmattende for den som sender av gårde en byggesøknad til kommunen.
– Ofte er det veldig gode grunner til at det fremmes innsigelser, men dessverre ikke alltid, sier Solhjell til NTB.
Han har nå bedt Miljøverndepartementet utrede svakhetene i dagens system og gjøre det mer effektivt. Selv har han tre klare målsettinger for arbeidet:
– Innsigelsene skal kun fremmes når det er helt nødvendig for å ivareta viktige nasjonale hensyn, motforestillingene må komme tidlig i prosessen og samordningen mellom ulike etater må bli bedre.
Advarer
Solhjell mener det er avgjørende for legitimiteten til selve klagesystemet at det effektiviseres. Han merker seg signalene fra Høyre som ønsker å begrense fylkesmennenes muligheter til å fremme innsigelser.
– En slik politikk er en oppskrift på raskere nedbygging av svaberg og strender, sier Solhjell.
Høyres Gunnar Gundersen har tatt til orde for at kommunene selv bør få bestemme hvordan naturen skal brukes.
– Norske bygder og setergrender skal ikke fryses til et glansbilde av hvordan det var i 68-ernes ungdomstid. Innenfor et nasjonalt regelverk og egne arealplaner må kommunene selv få sette grensene for motorisert ferdsel, vei- og hyttebygging, sa Gundersen til NTB i sommer.
Høyre-representanten som er med i partiets programkomité, mener forbudet mot å bygge i strandsonen er altfor rigid.
– I de aller fleste kommuner er det ikke noe problem om noen ønsker å bygge ei hytte i strandsonen. Jeg ser at områdene rundt Oslofjorden og på Sørlandet er spesielle, men det betyr ikke at reglene skal være like strenge overalt, sier han.
Hubroer
Høyre-leder Erna Solberg fikk mye oppmerksomhet da hun i et NTB-intervju slo fast at beskyttelse av matjord og vern av hekkende hubroer må vike for ny boligbygging.
– Jeg har faktisk sjekket om hubroer har stoppet utbyggingen av én eneste bolig det siste tiåret. Svaret er nei, sier Solhjell, som mener det knytter seg mange myter til det offentlige byråkratiet i reguleringssaker.
– De aller fleste sakene løses lokalt. Hvert år vedtas rundt 2.500 reguleringsplaner. Bare 25 av dem ender i Miljøverndepartementet, sier han.
Miljøvernministeren jobber tett med flere andre statsråder i det han nærmest beskriver som en dugnad i regjeringen for å øke boligbyggingen. Kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) er en av dem. Hun mottok i forrige måned flere konkrete forenklingsforslag fra byggenæring, kommuner og forskningsmiljøer.
– Noe av det vi skal i gang med er en elektronisk registrering av saker, der folk kan registrere søknader digitalt, få tilbakemelding umiddelbart om noe er feilaktig eller mangler, og få et svar raskt, sier Navarsete, som lover raskere svar på byggesøknader og et enklere regelverk for allmennheten å forholde seg til.