OBOS: Ingen er tjent med prisregulering

I boligdebatten som har rast i sommer er det interessant å se at lederen i SV går med tanker om å gjeninnføre prisreguleringen på boliger. Kommunalminister Liv Signe Navarsete, som er ansvarlig for boligpolitikken i regjeringen, sier imidlertid tvert nei til prisregulering av boligmarkedet.

– OBOS har heller ingen planer om å fremme slike forslag. Det er over 30 år siden vi mottok subsidier av en slik størrelse at det kunne rettferdiggjøre en prisregulering, sier konsernsjef Martin Mæland i OBOS i sin leder i siste utgave av OBOS-bladet.

Hindret fortjeneste
I de første tiårene etter andre verdenskrig ble borettslagsboliger bygget med store subsidier. Kommunene stilte med rimelige festetomter, Husbanken stilte med subsidierte lån og tilskudd og OBOS og det øvrige boligsamvirket solgte boligene til selvkost uten noen form for fortjeneste eller risikopåslag. For å hindre spekulasjon på boliger som var blitt bygget ved hjelp av store subsidier, ble det innført prisregulering av brukte borettslagsleiligheter. Det skulle ikke være mulig å videreselge en borettslagsleilighet med særlig stor fortjeneste.

Staten fastsatte pris
Når en borettslagsleilighet skulle videreselges fastsatte staten høyeste lovlige pris som leiligheten kunne videreselges til. Denne prisen tok utgangspunkt i det det hadde kostet å bygge boligen, og så økte man prisen tilsvarende den vanlige prisstigningen i samfunnet.

– Men den gang som nå, steg byggekostnadene vesentlig mer enn den generelle prisstigningen i samfunnet. Dermed ble prisen på brukte borettslagsleiligheter hengende vesentlig etter hva det kostet å bygge tilsvarende nye boliger, og prisreguleringen kom i miskreditt i store deler av befolkningen, forklarer Mæland.