Dette er nok en sannhet med visse modifikasjoner, men selvsagt er det hevet over en hver tvil at hadde vi ikke fått så mange utenlandske arbeidstakere til bl a byggenæringen, så ville lønnspresset blitt betydelig større. Da er vi redd for at kostnadsnivået ville bli så høyt at norske bedrifter hadde priset seg helt ut.

Funnene kommer fram i en studie av konsekvensene av arbeidsinnvandring. Oddbjørn Raaum og Bernt Bratsberg har sett på lønnsutviklingen for arbeidere i den norske byggebransjen fra 1998 til 2005. I denne perioden økte antall arbeidsinnvandrere kraftig i deler av bygg- og anleggssektoren. – Vår studie av bygg- og anleggsbransjen viser at arbeidsinnvandring driver lønnsnivået nedover, sier Raaum til Dagens Næringsliv.
Effekten gjelder først og fremst norske arbeidstakere med lav utdannelse og innvandrere som allerede er her.

Samtidig er lønnsnivået for norske arbeidere med høyere utdannelse nærmest uberørt av arbeidsinnvandringen. Videre slår studien fast at arbeidsinnvandring trekker prisene på tjenester i bygg og anlegg nedover.

Nå må vi ikke glemme at vi har et todelt arbeidsmarked i byggenæringen. Lønnsutviklingen på alle nivå i seriøse bedrifter med ordnede tariffvilkår har vært meget god også for de utenlandske arbeidstakerne. Det har vært bred enighet mellom både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden at man må gjøre alt for å hindre sosial dumping.

På den annen side er det nærmest fritt frem for alle å starte virksomhet i bygg og anlegg. Det gjør at vi har fått en mengde bedrifter som verken bryr seg om regelverk eller tariffavtaler. Disse bedriftene må de seriøse bedriftene konkurrere mot – og den konkurransen er de seriøse dømt til å tape.

I mange samfunnslag er det fullt akseptert å kjøpe svart. Mange tar store sjanser. Mange brenner seg også kraftig ved at arbeidet som utføres ikke holder mål. Noen reklamasjonsrett har man ikke.

Den seriøse byggenæringen har listet opp en serie forslag til å løse dette problemet, men så langt har myndighetene vært heller lunken til forslagene.