Statoil vil være først ute i jomfruelige områder

Tolv år etter at Statoil kom med som en tung og dominerende aktør på sokkelen utenfor Færøyene, har selskapet det siste året gjort to disposisjoner som kan virke motstridende:

De solgte eierandeler i tre lisenser til Exxon, men planlegger også kostbare leteboringer i sommer og en ny om to år.

Spre risiko

Men lisenssalget er ikke et tegn på at selskapet vil ut av færøysk sone, tvert om.

– Vi arbeider alltid aktivt med vår portefølje. Exxon kjøper seg inn med 50 prosent og er dermed med på å spre risikoen, sier lederen for Statoils nye arktiske enhet, Rùni Hansen, til NTB.

– Det gir også teknologisk input til oss i et krevende område. Med dette partnerskapet får vi testet dobbelt så mye for samme sum penger.

Strategi

Innsatsen på Færøyene inngår i en langsiktig strategisk satsing der Statoil ønsker å gå tidlig inn i nye områder.

Mest kjent er kanskje de kontroversielle oppkjøpene av oljesandlisenser i Canada og skifergass i USA. Men i den arktiske porteføljen som Rùni Hansen har ansvar for, er det offshoreprosjekter langt fram i tid som dominerer.

– I Arktis ønsker vi å posisjonere oss tidlig der vi ser store muligheter. Det innebærer også høy risiko, sier Hansen.

Øst og vest

Det ferskeste partnerskapet er gjort med russiske Rosneft i ytterpunktene av russisk sokkel. Om få år skal sokkelen øst for Svalbard utforskes. Fra 2016 til 2020 skal seks utforskningsbrønner bores i Otkhotsk-havet nordøst for Sakhalin.

Statoil er også med på tre lisenser i Baffinbukta vest for Grønland, og selskapet har posisjonert seg for å være med på den mest krevende utforskningen av noen arktisk sokkel nordøst på Grønland.

Til høsten bestemmer selskapet seg for om det skal være med videre i den såkalte Kanumas-gruppen, der de sammen med fem andre selskaper lukter på enorme isutfordringer.

Forsiktig

– Øst på Grønland må vi gå meget forsiktig fram. Der er vi i en så tidlig fase at det vil ta lang, lang tid før vi kommer til å bore noe, sier Rùne Hansen.

– Vi må ikke gå fortere fram enn teknologien tillater. I dag er det uproblematisk å bore vest for Grønland og i russisk del av Barentshavet. Men Øst-Grønland er et av de mest utfordrende områdene som finnes i Arktis.

Kostbart

Til sommeren borer han i hjemlig sone utenfor Færøyene. Det blir kostbart.

Fire måneders prøveboring vil komme på rundt regnet 1 milliard kroner. Det er nesten tre ganger dyrere enn å bore en brønn i modne områder i Nordsjøen.

– Vi gjør dette fordi vi har forventninger om å få noe tilbake. Dette er ren business for oss. Men når vi går inn i «frontier-områder» som Færøyene, er det med høy risiko og høy belønning. Sjansen for å gjøre funn er liten, men gjøres det funn, kan det bli stort, sier Hansen, som i en årrekke har hatt ansvaret for aktivitetene på Færøyene og Grønland.

Vanskelig geologi

Ifølge Rùni Hansen ligger det ingen revurdering av geologien i færøysk sone bak leteaktiviteten.

Geologien er vanskelig, men lovende. Jo nærmere du kommer land på øyriket, desto tykkere blir de vanskelige lagene av lavasteinen basalt. Basalten under havbunnen gjør det også mye vanskeligere å få svar fra seismikk.

– Vi var det første selskapet som boret en ren basaltbrønn på Færøyene. Den var boreteknisk mye enklere enn vi fryktet. Utfordringen er fortsatt at det er først når du har boret gjennom basalten, at du vet hva som ligger under, sier Hansen.