9. mai var datoen da over 200 snart ferdige sivilingeniører fra NTNU feiret fem års studier med å holde den tradisjonsrike Jonathanfesten. Hans Høyhet Jonathan er døpenavnet på gjedden som studentene sjøsetter i fontenen i Palmehaven på hotellet Britannia.

Parade gjennom Trondheim
I år, som tidligere, gikk de snart uteksaminerte studentene i en parade rundt omkring på NTNU med fisken i et akvarium som en del av det hele. I det karakteristiske Hovedbygget ble det holdt taler til studentene, blant annet av administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening, Liv Kari Hansteen. Videre gikk paraden til Studentersamfundet, og det hele endte opp på hotell Britannia med dåp og sjøsetting av Jonathan. I år lyktes det dessverre ikke komiteen å få fisket en gjedde opp av Jonsvannet, men ørreten, døpt Jonas, fikk stille som stedfortreder. Tidligere har man også måttet ty til blant annet gullfisk da gjedden har vært vanskelig å oppdrive.

- I år er vi i overkant av 200 snart ferdige studenter, forteller Andreas Bjune Kjølseth. Konstruksjonsstudenten har dette året hatt ansvar for å lede arbeidet med arrangeringen av Jonathanfesten.

Startet under krigen
Tradisjonen med å sjøsette en gjedde går helt tilbake til krigsårene da noen studenter fikk en idé til hvordan de kunne hedre Norge under nesen på tyskerne.

- Det startet høsten 1940 da man bestemte seg for å ta det som var igjen av antrekk og dannet drikke, og feire gjenopprettelsen av de norske sjøstridskrefter. En kjemistudent hadde jobbet med noen levende gjedder, og hadde én gjedde igjen. Denne bestemte studentene seg for å sjøsette i det som da var et basseng i Palmehaven på Britannia, forteller Bjune Kjølseth.

Studentene oppnevnte fisken til høyhet og kalte den Hans Høyhet Jonathan. Tyskerne hadde på denne tiden beslaglagt Britannia, og de var dermed til stede på hotellet da studentene gjennomførte feiringen sin.

- De tyske offiserene forstod ikke hva studentene holdt på med, men det sies at de skjønte at det var noe muffens, forteller Bjune Kjølseth.

Ifølge historien ble nemlig Jonathan den første funnet død i bakhagen, henrettet med et nakkeskudd. Antagelig var dette en 9 mm tysk Luger.

Etter at studenten Helge Bydal kom tilbake fra fangenskap i Tyskland etter krigen tok han initiativ til å gjøre sjøsettingen til en årlig tradisjon for diplomstudentene. På 70- og 80-tallet ble det i midlertidig noen års opphold. Tidligere har akvariet med fisken blitt løftet rundt på en båre, men etter dialog med Mattilsynet besluttet komiteen i år å kjøre den rundt på en tralle og i bil.

- Vi skal ha en balanse. Vi skal holde på tradisjoner men vi skal også følge gjeldende regler, sier Bjune Kjølseth.

Tradisjonsrik forening
Linjeforeningen for studieprogrammet Bygg- og miljøteknikk, Hennes Majestet Aarhønen – Bygningslinjens forening, har eksistert helt siden 1913. Dermed knytter det seg også mange tradisjoner til den. Henrik Hartmann er Kanzler i linjeforeningen.

- Mye av aktiviteten i H.M. Aarhønen bygger på tradisjoner, og det er en viktig del av hvordan vi definerer vår linjeforening. Tradisjoner som Jonathanfesten er noe studentene ser frem til i lang tid fordi det stort sett alltid er en stor suksess, sier Hartmann.

For studentene er denne avsluttende festligheten et godt minne å ha med seg videre.

- Min farfar gikk ut fra bygg for en god del år siden, og han husket også godt tradisjonen med Jonathanfesten, avslutter Andreas Bjune Kjølseth.