Heter gården Hol eller Hoel?

Skrivemåten på gårdsnavn – for eksempel Hol eller Hoel – har vært et omstridt tema, som nå blir forsøkt løst med en endring i lov om stadnamn.

Kulturdepartementet har nylig sendt på høring et lovforslag som etter departementets mening vil imøtekomme et krav om at grunneiere må få større innflytelse på hvordan navnet på eiendommen skal skrives. Bakgrunnen er at Stortinget i 2009 behandlet et representantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Halleraker (H) og Olemic Thommessen (H).

Resultatet ble at Stortinget ba regjeringen utrede å endre loven slik at gjeldende rettskrivingsprinsipper ikke skal gjelde selve gårds-/bruksnavnet. Kravet om ensartet skrivemåte i ulike funksjoner ble foreslått opphevet, og Stortinget mente videre at grunneiers synspunkt burde tillegges større vekt.

Gårdsnavn og bruksnavn

Kulturdepartementet forsøker å løse problemet ved å sette et skille i loven mellom gårdsnavn og bruksnavn. I høringsnotatet blir det påpekt at gårdsnavn i de fleste tilfeller dekker et større geografisk område enn bruksnavn, og ofte omfatter flere eiendommer. Bruksnavn er etter definisjonen alltid knyttet til én spesifikk eiendom.

Departementet mener at skrivemåten på gårdsnavn fortsatt bør følge de nåværende omstridte saksbehandlingsregler, som innebærer at navnekonsulentene har stor innflytelse og at Statens kartverk kan fastsette en skrivemåte i strid med grunneiers ønske.

Den foreslåtte lovendringen gjelder dermed bare bruksnavn, og i høringsnotatet blir denne forklart slik: Fastsettelsen av skrivemåten skal følge grunneiers eller festers ønsker, hvis det kan dokumenteres at den ønskede skrivemåten har vært i offentlig bruk på stedet. I praksis vil dette innebære at det som i utgangspunktet er samme navn kan få ulik skrivemåte avhengig av om det er et gårdsnavn eller et bruksnavn.

– Veldig uklart

Høringsinstansene – deriblant Språkrådet, Noregs Mållag, Riksmålsforbundet og bondeorganisasjonene – har fått frist til 1. august i år med å uttale seg om lovforslaget.

Stortingsrepresentant Olemic Thommessen, én av initiativtakerne til lovendringen, gjør det allerede nå klart at han ikke er fornøyd med Kulturdepartementets forslag.

– Forslaget er veldig uklart og veldig vanskelig å forholde seg til ved at det skiller mellom gårdsnavn og bruksnavn, sir Olemic Thommessen til NTB. Han mener at det ikke er i samsvar med intensjonen i Stortingets vedtak i 2009.

Thommessen er også kritisk til at Kulturdepartementet har brukt «uforholdsmessig lang tid» på å fremme et lovforslag om saken. Han kaller det trenering. (©NTB)