Det begynner med tillit

Det er ikke bare under hovedforhandlingene at det er konflikt rundt lønnssystemet. Hver eneste dag er det heftige diskusjoner mellom håndverkerne og prosjektledelsen på norske byggeplasser om bruken og forståelsen av akkordsystemet. Ikke så rart når man tenker på at systemet vi benytter er det samme som ble brukt i etterkrigstiden. Det er på høy tid at vi får ett lønnssystem som gjør at alle partene på prosjektene drar i samme retning, og ikke ender opp som motparter i mer eller mindre daglige konflikter.

Jeg har vært leder i byggebransjen i mange år, og jeg med mange, mange flere, har forsøkt å få til en modernisering av lønnssystemet. Vi har utrettet lite. Veldig lite. Overraksende lite med tanke på at det både på arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden er enighet om at lønnsystemet må utvikles og moderniseres. Hvorfor klarer vi da ikke å bli enige om en ny kurs?

Jeg tror den enkle forklaringen er at det har rådet en grunnleggende mistillit mellom partene. Man har rett og slett ikke stolt på hverandre. Og det er nå en gang slik at uten tillit er det svært vanskelig å komme til enighet. Først når tilliten mellom partene er etablert, kan man diskutere sak.

Det er imidlertid ikke lett å skape et tillitsfullt klima mellom partene når det også internt hos partene råder et dårlig samhandlingsklima. Nå kjenner jeg mest til situasjonen på arbeidsgiversiden, og der har forhandlingsutvalget de konfliktfylte årene vært preget av at delegatene har vært mer opptatt av egen bedrift, eller eventuelt en veldig smal del av næringen, enn å finne gode helhetsløsninger for bransjen. Da ender man opp med å diskutere detaljer i det intrikate systemet som enkeltpersoner er opptatt av, i stedet for å fokusere på de store problemstillingene. Uten at jeg kjenner til situasjonen på arbeidstakersiden vil jeg tro at noe av de samme problemene også eksisterer der.

Dersom det er slik at meklingsmannen må bruke vel så mye tid på mekling internt i forhandlingsutvalgene som mellom partene er det ikke så rart at resultatet ikke blir gode fremtidsrettede løsninger for bransjen.

Mye av grunnen til at samspillet mellom partene fungerer dårlig er at BNL som representerer arbeidsgiversiden er altfor fragmentert. Det er faktisk slik at mange av de tingene som det er har vært knyttet sterk uenighet om har vært innført i mange av bedriftene som inngår i forhandlingene. Ta eksempelet pappaperm. Både Skanska og Veidekke, som representerer 10-15 prosent av de som kommer inn under fellesoverenskomsten for byggfag og overenskomsten for byggeindustrien, har innført betaling under pappaperm for lengst. Dette har vi gjort for å henge med i tiden. For å være attraktive i et arbeidsmarked anno 2012. Da hadde det rett og slett blitt lettere ironisk om de samme bedriftene hadde blitt rammet av en streik rundt dette spørsmålet. Heldigvis fant partene frem til en enighet om dette spørsmålet under årets forhandlinger.

Jeg innser at det ikke finnes en enkel løsning. Situasjonen vi er kommet opp i har bygget seg opp over flere år, så dette er ikke løst i en håndvending. Grunntanken bak dagens lønnssystem er at det skal virke produktivitetsfremmende, stimulere til innsats og opplæring. Denne tanken er god, men problemet er at systemet er så innfløkt og firkantet at vi ikke får tatt ut denne effekten. Jeg har troen på at vi fortsatt bør ha et system som kan basere seg på en kobling mellom produktivitet og belønning. Jeg tror imidlertid at vi må utvikle nye lønnsmodeller basert på prestasjonslønn, men som benytter enklere systemer. Et viktig punkt er at et nytt lønnssystem må kunne knyttes opp mot kalkulasjonsprosessen. I 2005 ble det gjort et forsøk å bli enige om en ny tømmertariff for entreprenørenes virksomhet. Denne entreprenørtariffen var mer tilpasset større bygg og hadde en tydeligere link mot kalkulasjon. Vi kom nesten i mål, før det hele kollapset på grunn av uenighet mellom partene. Vi i Skanska ga imidlertid ikke opp. Både ledelsen og tillitsmannsapparatet ønsket å teste dette ut skikkelig. Vi døpte om Entreprenørtariffen til Skanskatariffen og har nå testet den på en rekke prosjekter siden 2008. Dette hadde ikke vært mulig hadde det ikke vært for det gode tillitsfulle samspillet vi har mellom tillitsmannsapparatet og ledelsen. Skanskatariffen er heller ikke fullkommen, men den har i alle fall ført til et lavere konfliktnivå mellom håndverkerne og prosjektledelsen på de prosjektene hvor den er testet ut. Jeg tror ikke løsningen for bransjen er å vekke til live Entreprenørtariffen. Det må nok en mer grunnleggende endring til, men jeg er helt overbevisst om at vi ikke kommer et steg videre uten at vi igjen får etablert et godt tillitsforhold mellom partene under de sentrale forhandlingene.

Bransjens fremtid er avhengig av at denne tilliten etableres. Vi må gjør noe med dagens lønnsystem, og vi må finne løsningen sammen. Ny teknologi og nye mer sofistikerte planleggingsmetoder er på full fart inn i byggebransjen. De aller fleste seriøse aktører har begynt å ta i bruk trimmet bygging og involverende planlegging, og denne metodikken stiller enda større krav til et godt samspill mellom produksjonsapparatet og prosjektledelsen. Vi i Skanska har tatt konsekvensen av dette og inkluderer også basene i vårt ambisiøse interne utdanningsprogram for prosjektledelse og produksjonsledelse. Med trimmet bygging og involverende planlegging får håndverkeren i fremtiden en stadig mer sentral rolle i prosjektene, og skal involverende planlegging fungere, kan ikke prosjektene kaste bort tiden på mer eller mindre daglige konfliktfylte diskusjoner om lønnsfastsettelse.

Jeg gleder meg over at partene kom til enighet under årets forhandlinger, og kanskje finnes det i denne enigheten et grunnlag for å bygge et bedre tillitsforhold mellom partene i fremtiden. Jeg håper det. Men selv om partene til slutt kom til enighet under årets oppgjør, så driver vi fortsatt og flikker på et system fra etterkrigstiden. Jeg tror ikke fremtiden kan planlegges ved hjelp av fortiden. Og på byggeplassene, der fortsetter nok de heftige diskusjonene mellom håndverkerne og prosjektledelsen også de neste par årene. Årets lønnsoppgjør løser nok ikke det faktum. Dessverre.