Slå ring om ingeniørutdannelsen

I mange år har Næringslivsringen ved NTNU - Bygg og Miljøteknikk spilt en avgjørende rolle for uviklingen innen denne studieretningen. Her vil vi berømme fremsynte kvinner og menn både i Statens vegvesen og i entreprenør- og ingeniørbedriftene rundt om. Hadde det ikke vært for deres innsats ville ingeniørkrisen vært enda mer dramatisk enn den er i dag.

Det er mange årsaker til at vi har havnet i det uføret vi nå er i. Etter vårt syn har de mange eksperimentene, spesielt i den videregående skolen, vært ødeleggende for alle dem som jobber for fagutdannelse i bygg og anlegg – og ikke minst i å sikre søkningen til ingeniørfagene.

Men i stedet for å se bakover og fordele skyld, er vi nå opptatt av hva som kan gjøres for å komme oss ut av den bakevja vi nå er i.

Det kan være mange forslag, men vi anmoder i alle fall ledere i de store bedriftene i næringen, lederne for alle aktuelle organisasjoner samt representanter for alle aktuelle utdanningsinstitusjoner om å sette seg sammen i et bredt møte for å diskutere hvilke utfordringer man har og hvilke muligheter man ser for seg. På et slikt møte må også representanter for de aktuelle departement og myndigheter, fra NAV, Innovasjon Norge og Forskningsrådet for å nevne noen delta.

Jeg er ikke ut etter å lage et nytt supperåd – dem har vi mange nok av allerede. Men en ide kan være å styrke Næringslivsringen slik at denne organisasjonen i tillegg til å arbeide med NTNU-saker kan jobbe i en større sammenheng. Alle de bedrifter/organisasjoner som i dag er medlem i Næringslivsringen er jo også opptatt av det store bildet. Ved at også andre interesserte bedrifter, organisasjoner – og ikke minst KS ble medlem av Næringslivsringen, ville mye være løst.

Selvsagt kan det være også andre forslag. Byggenæringen har allerede noe de kaller BAE-rådet. Dette er dessverre i dag et supperåd, men hadde man kunne ta opp vesentlige temaer som rekruttering av fagarbeidere og ingeniører kunne rådet kanskje få noe viktig å jobbe med.

For min del har jeg den siste tiden hatt mange lange og gode samtaler med folk både på universitet- og høyskolenivå som jobber bl a med ingeniørutdannelse. Det disse samtalene forteller meg er at man mangler et samordnende organ. Mange misunner nok NTNU Næringslivsringen.

Ellers etterlyser jeg engasjementet til NITO og TEKNA. I de siste årene har dette blir mer og mer fagforeninger, men dette er organisasjoner med en ærerik historie og tradisjon som absolutt burde ha stått på barrikadene for å kjempe for ingeniørutdannelsen. Disse organisasjonene må absolutt engasjere seg i det arbeidet som nå må starte.

Og som vi har nevnt før – i tillegg til å sikre at flere utdanner seg mot de fag byggenæringen trenger, må vi også inn langt flere utenlandske fagfolk enn dem vi nå har. Men også dette er folk som bør få noe grunnleggende kunnskap om det norske samfunn, vår kultur, vår måte å arbeide på, vårt regelverk og språk m v. Dette er også en utfordring for våre utdannelsesinstitusjoner.