Ny rystelsesstandard på plass

– Grenseverdiene er stort sett som før, men den nye standarden er bedre tilpasset dagens praksis og behov. Den er også enklere og bruke og nyttiggjør seg moderne måleteknikk, forteller Christian Madshus ved NGI i en pressemelding.

Han er fagansvarlig for Geodynamikk og vibrasjoner i NGIs avdeling for Computational Geomechanics, og har ledet komiteen hos Standard Norge som har utarbeidet den nye standarden

– Grenseverdiene for rystelser i boliger på berg er senket noe, mens grensen for rystelser i bygninger på bløt grunn er hevet betydelig. Grenseverdiene som gjelder sprengninger i stor avstand fra berørte bygninger er justert nedover, forteller Christian Madshus.

Fokus på byggverk
Den reviderte standarden har hovedfokus på byggverk, men det er også tatt hensyn til ubehag for mennesker som opplever rystelser fra sprengning. – Det er for eksempel slik at den forrige standarden hadde en ganske høy grenseverdi for rystelser i hus som står på fast fjell. Slike hus tåler generelt mye vibrasjoner, men erfaringene siden 2001 har vist at også rystelser som ligger under grenseverdien kan oppleves som veldig ubehagelige for mennesker inne i husene. Derfor har det utviklet seg en praksis i bransjen der man ikke bruker de høyeste grenseverdiene, og dette har vi nå tatt inn i standarden, forteller Madshus.

Selv om det er kommet en ny standard, kommer den gamle standarden til å leve videre i en overgangsperiode. Den revisjonen som nå har trådt i kraft, handler først og fremst om rystelser fra sprengning og heter Del 1. Nytt er at standarden, i tillegg til bygninger, også omhandler virkning av vibrasjoner på tunneler og bergrom som ligger nær sprengningsstedet. Dessuten omhandler standarden også virkningen av lufttrykkstøt fra sprengninger, i tillegg til rystelsene.

Del 2 kommer
Senere i 2012 vil det komme en Del 2, som reviderer den gamle standardens bestemmelser som gjelder annen anleggsvirksomhet, som for eksempel peling, spunting, pigging og komprimering. – Nytt er at standarden også vil ta for seg hvordan vibrasjoner fra vei og jernbane virker på bygninger, forteller Madshus.

Det skal også komme en helt ny Del 3, som tar for seg setninger og utløsning av skred. På dette området har det så langt manglet grenseverdier, men behovet ble aktualisert etter et kvikkleireskred ved Namsos våren 2009. En offentlig undersøkelsesgruppe konstaterte senere at sprengningen var den direkte årsaken til at leirskredet ble utløst. Kvikkleira lå nemlig i direkte kontakt med bergmassene som ble sprengt ut.

Enklere og mer praktisk
Den mest omfattende endringen i standarden innebærer at det er innført et nytt vibrasjonsmål som er bedre relatert til skader på byggverk.

– Den gamle grenseverdien var avhengig av både avstand, grunnforhold og byggverkets fundamentering og egenskaper, men dette ble vanskelig å håndtere i praksis. Det var for eksempel ofte nødvendig å sprenge i nærheten av bygg hvor man ikke kunne vite noe om fundamenteringen, og hvor også grunnforholdene kunne være mer eller mindre ukjente. Den nye standarden fokuserer isteden på byggets egenskaper og inneholder et frekvensveid rystelsesmål, forklarer Madshus.

Ulike frekvenser er tillagt ulik vekt etter hvor stor skade de kan tenkes å gjøre.

- Denne metoden gjør bruk av det nyeste og beste som finnes innen moderne måleteknikk, forteller Madshus.

Han presiserer at standarden fortsatt ikke sier noe om hvordan hus skal konstrueres, men den sier noe om hvor store rystelser som kan aksepteres i forbindelse med en sprengning.

Veileder kommer
Det vil også komme en veileder til Del 1 av den nye rystelsesstandarden. Der vil man blant annet finne diagrammer og formler for å beregne sammenhengen mellom rystelsen, ladningen, typen sprengning, avstanden mellom sprengningen til bebyggelsen, og egenskaper ved berget og grunnen for øvrig, som kan brukes til ladningsberegning der rystelsesgrensene er satt etter den nye standarden.

Siden rystelser fra sprengning erfaringsmessig har stor variasjon fra sted til sted, også under tilsynelatende like forhold, vil ladningsberegning basert på et generelt grunnlag alltid ha en stor usikkerhet.

– Det vil derfor alltid være påkrevet å gjøre prøvesprengninger for å bestemme stedegne parametre, og for aktivt å nyttiggjøre seg de målte vibrasjonene fra en salve til å oppdatere grunnlaget for eventuelt å justere opplegget for de etterfølgende salvene.  Vi må også være forberedt på at introduseringen av den nye standarden vil føre til at enkelte aktører vil måtte oppdatere sine ”in house” erfaringsbaser for sammenheng mellom ladning og rystelse, påpeker Madshus.

Bredt sammensatt komité
Den reviderte utgaven av NS 8141 er et resultat av innspill og ønsker fra bransjen og et teamarbeid i en bredt sammensatt komité oppnevnt av Standard Norge. Prosjektleder fra Standard Norge har vært Iiris Turunen-Rindel. Christian Madshus har ledet komiteen og hadde ansvaret for det faglige arbeidet.

Arbeidet Norsk standard for rystelser fra sprengning og annen anleggsvirksomhet – NS 8141 har vært finansiert med økonomisk støtte fra Vegdirektoratet, Jernbaneverket og Forsvarsbygg.  Også Statsbygg og MEF har gitt økonomisk støtte. NGI og Standard Norge har dessuten bidratt med betydelige egne midler. Den nye standarden kan skaffes hos Standard Norge (www.standard.no).