Sju tiltak for økt boligbygging

Stortingsrepresentantene, som alle representerer Høyre, har lansert et såkalt Dokument 8-forslag for å sikre en økt boligbygging i Norge. Innspeillet munner ut i sju konkrete tiltak:

1. Stortinget ber regjeringen samle forvaltningen av lovverk for bolig- og bygningspolitikk i ett departement.

2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om tiltak for å begrense innsigelsesadgangen for statlige myndigheter som virker hemmende på boligbygging og lokal handlefrihet.

3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om videreføring av byggekostnadsprogrammet gjennom etablering av et permanent senter for FoU for bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen.

4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve forbudet mot lavinnskuddsborettslag.

5. Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om etablering av et avtaleverk mellom kommune og stat for samarbeid om infrastrukturutbygging etter Nasjonal transportplan.

6. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om etablering av en ordning der de som bygger arbeidsbygg utelukkende forholder seg til kommunen.

7. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi kommunene anledning til å innvilge ansvarlig søker midlertidig brukstillatelse og opprettholde en ukes frist for kommunen til å gi ferdigattest.

Forslagsstillerne er tilhengere av et fritt boligmarked.

– Selv om markedet for omsetning av boliger er deregulert, er det fortsatt en del offentlige reguleringer som virker hemmende på nybyggingen. Forslagsstillerne vil understreke at det er viktig å legge til rette for at folk har et sted å bo, at det bygges nok boliger og at folk flest får råd til å bo i boligene. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at befolkningstallet i Norge vil stige kraftig i årene som kommer. SSBs byggekostnadsindeks har steget med 81 pst. siden 1992, lønningene er omtrent 2,5-doblet siden 1992, og boligprisene er 6,6-doblet siden 1992. Bærekraftig utvikling i boligprisene over tid avhenger av at man produserer nok boliger i forhold til befolkningsutviklingen, skriver de i forslaget.

Prognosesenteret har på oppdrag fra Boligprodusentenes Forening beregnet boligbehovet i alle landets kommuner fram mot 2020. For et scenario med middels befolkningsvekst må det bygges 38 000 nye boliger hvert år for å dekke etterspørselen. I 2011 ble det bygget om lag 30 000 boliger.

– Det bygges altså for få boliger i Norge. Dette er blant elementene som bidrar til økt press i boligmarkedet, særlig i byområdene. Forslagsstillerne ønsker også et inntektssystem for kommunene som gjør det lønnsomt å legge til rette for boligbygging. Incentiver for dette er i dagens modell fraværende. Det betyr også at den offentlige saksgangen bør gå raskere, og at kommunene ikke hindres unødig av instanser, som for eksempel fylkesmannen, i den lokale boligsatsingen. Forslagsstillerne mener at unødige reguleringer og byråkrati må fjernes, for eksempel ved at de som bygger arbeidsbygg kun forholder seg til kommunen, og at kommunene har ansvaret for å koordinere med arbeidstilsynet og håndtere spørsmål knyttet til arbeidsmiljøloven, eller at kommunene får anledning til å gi ansvarlig søker mulighet til å gi midlertidig brukstillatelse og opprettholde en ukes frist for kommunen til å gi ferdigattest. Videre oppleves mangelen på statlig samordning og en komplisert, tidkrevende og lite forutsigbar planprosess som utfordrende. Sammenhengen mellom satsing på boligbygging og infrastruktur må bedres, og det må gjøres lettere for grupper som i dag står utenfor boligmarkedet å få tilgang til bolig, utdyper representantene.

Les hele forslaget her