29. februar kommer etatenes forslag til Nasjonal Transportplan 2014-2023. Jeg velger å være optimistisk både når det gjelder veg og jernbane.

Jernbanen har forbedret seg. Stengingen av Oslo S og jernbanetunnelen under Oslo i fjor sommer for et helt nødvendig vedlikehold, har gitt resultater. Moderniseringsarbeidet her må fortsette. Det gjenstår fortsatt mye vedlikehold på det eksisterende jernbanenettet. Toget er et meget bra transporttilbud når det går. Et lite eksempel fra hverdagen:

Fredag 3. februar skulle jeg på årsmøter hos MEF Region Midt som ble arrangert på Oppdal. Valget sto mellom tog, fly til Trondheim eller bil. Jeg valgte det miljøvennlige alternativet - toget. Det er behagelig å ta tog – man kan jobbe samtidig som man reiser – man slipper køer og sikkerhetskontroller osv.

Turen startet på Oslo S. Jeg var tidlig ute og fikk beskjed om at toget ville bli satt opp sent. En noe kryptisk melding. På direkte spørsmål fikk jeg vite at dette toget ville bli satt opp ca fem minutter før avgang. Det ble det ikke. Toget gikk kl. 14.45 mens avgangstiden var 13.17 – altså 1 time og 25 minutter forsinket fra Oslo S. Hvordan klarer NSB å kommunisere at det blir en forsinkelse? Informasjon er krevende. Den elektroniske tavlen sa noe annet enn den muntlige informasjonen over høytaleren. På tavlene ble forventet avgang endret mange ganger – mens høytaleren kommuniserte til slutt at det var tekniske feil på toget og man ikke visste når det ville gå. Når toget til slutt kom og så gikk – viste det seg at årsaken til problemene var at man ikke klarte å sette sammen toget. Jeg trodde at akkurat det var kjernekompetansen til NSB. Det var skikkelig kaos ved avgang. Sitteplassbillett må man ha men på dette toget harmonerte ikke vognenes og setenes nummer med sitteplassbillettene. Mange fant ikke sine plasser. Toget kom fram til Oppdal nesten to timer forsinket.

På turen reflekterte jeg over jernbanen i Norge og høyhastighetsutredningen og hvorvidt det bør bygges høyhastighetsjernbane mellom de store byene i Sør-Norge. Her har myndighetene brukt 50 millioner kroner på en omfattende utredning. Det er flott å ha visjoner, men det jernbanen i Norge først og fremst trenger, er realisme og konkret satsing. Utbygging av intercity-nettet på Østlandet må være jobb nummer en. Slik Oslo-området utvikler seg, er det jernbanen trenger, ikke drømmer om høyhastighetstog mellom Oslo og Trondheim, men utbygging for å betjene en rask voksende befolkning rundt Oslofjorden.

Jernbanen i Norge er et system der infrastruktur og transportilbud henger spesielt nært sammen. En ting er skinnegang, stasjoner og tekniske anlegg – som er Jernbaneverkets ansvar. En annen ting er det som går på skinnegangen, som i hovedsak er NSBs ansvar. Jeg var overrasket over at NSB kunne levere så dårlig kvalitet som selskapet gjorde den 3 februar. Særlig bør informasjonsvirksomheten forbedres. Gi presis informasjon – ikke driv med dobbeltkommunikasjon. Men sånn er det kanskje når man stort sett er uten konkurranse? Hvor hadde luftfarten i Norge vært i dag uten Norwegian?

Jernbanen i Norge er i positiv utvikling, men det er store utfordringer. Det er nødvendig med langt høyere bevilgningsnivå dersom et bedre togtilbud skal realiseres. Alternative finansieringskilder, finansieringsordninger og utbyggingsorganiseringer må vurderes.