Ved innledningen til 2012 kan Riksantikvaren konstatere at 2011 ble et rekordår i antall fredninger. Det er lagt stor vekt på å vise mangfoldet i Norges historie gjennom bevaring for ettertiden, gjerne under mottoet vern gjennom bruk. Det vil fortsette.
Men i år er det altså ikke bare snakk om «antikviteter» – i jubileumsåret blir arkitektkontoret Snøhettas allerede verdenskjente bygning i Bjørvika også satt på vernekartet.
– Vi har ikke bare ansvar for historiske bygninger, men også moderne arkitektur i verdensklasse. Operaen er et slikt bygg. Alle involverte instanser er enige om vern – Riksantikvaren, Statsbygg, Operaen og arkitektene. Ingen vanskelig fredningssak. Alle er enige, sier riksantikvar Jørn Holme til NTB.
Uviss skjebne etter 22. juli
Men en langt mer omstridt sak fikk Riksantikvaren på bordet etter 22. juli: den bombeskadde høyblokken i regjeringskvartalet. Mange vil rive for å fjerne et vondt minne.
Spørsmålet skulle vært avklart ved årsskiftet, men nå har regjeringens arbeidsgruppe utsatt konklusjonen på ubestemt tid. Det er Riksantikvaren fornøyd med.
– Vi syns det er positivt at man ikke forhaster seg i spørsmålet. Allerede før angrepet var alle i regjeringsapparatet enige om at bygget skulle vernes som et viktig monument over landets gjenreisning etter krigen. Vi står fortsatt på det – spesielt fordi det nå er kjent at den tekniske konstruksjon ikke er skadd, sier Jørn Holme.
Fredning av høyblokken og andre statlige bygg har vært under arbeid helt siden 2006. Nå er alle berørte spent på regjeringens endelige beslutning.
Viktige prosjekter
Nasjonalgalleriet sto først på listen over fredning i jubileumsåret. Sist torsdag ble den ærverdige bygningen i Universitetsgata i Oslo fredet, begrunnet både kultur- og arkitekturhistorisk.
Men vår høyeste antikvariske myndighet har også andre viktige prosjekter i jubileumsåret. Ca. 75 mill. kroner er avsatt som tilskudd til vern av bygg i privat eie. Man kan søke om tilskudd til å dekke merkostnadene ved antikvarisk istandsetting. Statlige fredninger går over departementenes budsjetter, f.eks. finansieres vern av festninger over forsvarsbudsjettet.
– Hvilke sektorer prioriteres i 2012?
– Vi ønsker å løfte fram ulike fagområder med fredninger av både privat og statlig eiendom. I løpet av året vil vi ferdigstille viktige prosjekter. Det gjelder blant annet stavkirkene, som for eksempel Borgund, og de historiske ruinene Selje kloster i Sogn og Fjordane og Sverresborg i Trondheim. Dessuten skal bryggene i Bergen sikres for 40 millioner kroner i 2012.
Også vår maritime kulturhistorie får Riksantikvarens omsorg. I fjor ble flere ferjer fredet, blant andre M/S Granvin og M/F Folgefonn. I år skal passasjerbåter fredes, og fredningsarbeidet fortsetter med gjennomgang av fiske- og fangstflåten, fraktebåter, lystbåter og spesialfartøy som slepebåter og losbåter. Men det pågå i flere år.
Områdefredninger
I jubileumsåret jobber Riksantikvaren også med tre store områdefredninger, på fagspråket kalt kulturmiljøfredninger:
Det historiske Bygdøy, det bevaringsverdige trehusmiljøet i Levanger sentrum og Tinfos industrimiljø i Notodden.
Selve Kongsgården på Bygdøy omfattes ikke av fredningen. Det gjør derimot kulturlandskapet rundt anleggene, blant annet stier og veier. Disse områdene skal ikke nedbygges, men bevares som i dag til beste for fremtidige generasjoner, ifølge Holme.
– De siste 150 årene av vår historie er fremfor alt preget av ferden fram mot en velferdsnasjon, og dermed industrialiseringen av Norge. I 2011 har vi fredet deler av det gamle anlegget på Odda smelteverk. I tillegg fredet vi Tinnosbanen, viktig jernbane- og industrihistorie fra Rjukan til Notodden, sier Riksantikvaren.