Årsaken skal ifølge nyhetsbyrået Reuters være at de russiske myndighetene fortsatt ikke er villig til å gi de skattefordelene som russiske Gazprom, franske Total og norske Statoil mener er nødvendig for å sette i gang utbygging.

Pressetalsmann Bård Glad Pedersen i Statoil sier til NTB at de tre selskapene er enige om å arbeide videre for å kunne treffe en investeringsbeslutning før 1. april 2012.

– Det er nødvendig at russiske myndigheter bidrar til å skape rammebetingelser som gassproduksjonen fra Stockman krever og ilandføring til et område der det ikke finnes infrastruktur, sier Pedersen.

Ingen fare for brudd
Under torsdagens styremøte i det felles utviklingsselskapet bekreftet både det russiske og det franske selskapet at de i likhet med Statoil vil fortsette å arbeide for å finne en løsning for Stockman-utbyggingen. Møtet ble avviklet i Moskva, og i en pressemelding etter møtet skriver selskapene at årsaken til utsettelsen er både omfanget og betydningen av dette gigantprosjektet.

De tre partnerne har lenge vært enige om at en investeringsbeslutning skulle komme før utløpet av 2011. Like før jul skrev avisen Moskovskije Novosti at det var en reell mulighet for at de to utenlandske selskapene ville trekke seg ut og at Gazprom ble sittende alene med prosjektet.

Statoils pressetalsmann sier det er positivt at de tre partnerne er enige om å fortsette samarbeidet og at det er satt en ganske kortvarig frist for en investeringsbeslutning innen 1. april 2012.

Dragkamp med Putin
Den dragkampen som pågår mellom de tre private energiselskapene og den russiske regjeringen, minner mye om stridigheter som har vært mellom selskapene på sokkelen og norske politiske myndigheter.

Økonomien er krevende i dette prosjektet, som ligger høyt på kostnadskurven, sa analytiker Trond Omdal i Arctic Securities til NTB nylig.

Og nettopp kostnader og risiko ved utbygging av nye felt har gjennom flere tiår ført til press mot norske myndigheter for å sikre selskapene bedre skattebetingelser. Det samme opplever Putin nå.

Russerne har så langt fått sine erfaringer fra produksjonen på landbaserte gassfelt. Det er en langt enklere og billigere produksjon enn hva man kan vente seg i det værharde Barentshavet med ilandføring til områder der infrastrukturen nesten er helt fraværende.

På den annen side synker produksjonen fra Russlands tre største gassfelt. Denne gassen må erstattes, og de mengder det er snakk om å erstatte, krever en utbygging på størrelse med anslagene for Stockman.