Veivedlikeholdet fordoblet

Det er kommet mange nye krav til veistandard og fremkommelighet, og ikke minst er et stadig tøffere klima også en stor utfordring.

I de årene som er gått siden konkurranseutsettingen startet, har det skjedd mye. Det kan kanskje være greit å se om utgangspunktet for prissammenligningene er rett.

I det gamle vegvesen-systemet var det mange kostnader som ble ført på alt annet enn veivedlikehold. Nå er disse kostnadene kommet frem i dagen. Det må også nevnes at det i den politiske kampen som lå til grunn for omleggingen, ble ført argumenter som i ettertid ikke helt har slått til. Konkurranse vil som regel alltid føre til at en jobb kan gjøres billigere. Dette ansporer også til at man prøver ut nye løsninger. Men ikke alle nye løsninger har vist seg å være vellykket i praksis selv om de i teorien virket lovende. Og noen tok vel kraftig i når man snakket om hvor mye man ville spare.

På den annen side er det mange private aktører som har tapt enormt mye penger på de veivedlikeholdkontraktene man gikk inn i. Årsaken var at ikke alle gjorde hjemmeleksen skikkelig. Man undervurderte også jobbens omfang og mange var også fanget av den politiske retorikk.

Vi har dessverre også sett at noen har utnyttet situasjonen og de nye mulighetene som ”frisleppet” innebar, og som med tvilsomme metoder fikk kontrakter. I ettertid har dette vist seg å være en kostbar lærepenge.

Senere har man lært hva som egentlig kreves når det gjelder veivedlikehold. Vårt inntrykk er at det i dag er en god forståelse mellom vegvesenet/andre veieiere og entreprenørene om de oppgavene som gjøres. Oppgavene står i kø for alle dem som jobber med veier. Akkurat nå tenker vi på alle dem som jobber livet av seg for å holde veier åpne for trafikantene også i de områder hvor vannet flommer ned – og hvor rasene går tett som hagl.