Les Byggeindustrien digitalt
Slik blir du kvitt svertesoppen
- Svertesopp trives på fuktige flater. Derfor kan det være lurt å ta ned vegetasjon og trær slik at veggen tørker raskere etter nedbør.
- Fasaden bør vaskes en gang i året. Bruk husrens, sopp og grønskevask, linsåpe eller et annet produkt egnet for vask av fasader. Produktet bør få stå litt på veggen før det vaskes av.
- I motsetning til skitt kan soppen være vanskeligere å vaske av. Den kan sitte godt på uhøvlet overflate og da kan man bruke en litt stiv børste.
- Veggen kan settes inn med alge- og soppdreper. Denne skal ikke skylles av, men tørke på veggen før evt overmaling.
- Når veggen skal males på nytt bør malingen tilsettes soppdreper eller sink.
- Tjære og tjærebeis får sjelden svertesoppgroing. I noen tilfeller tilsettes tjæra linolje og da kan det være lurt å tilsette litt soppdreper.
Ubehandlet treverk vil bli grått over tid når det står eksponert for vær og vind. Dette skyldes vekst av en type mørkfargede muggsopp-arter, som kalles malingssopp, svartsopp eller svertesopp.
På lyse, malte flater kan soppen se ut som skitt, og være svært skjemmende. Svertesoppen er ikke farlig, men den kan gi større risiko for råtesopp, og den kan gjøre at vepsen vil elske å bygge bol i huset ditt.
Derfor kan det lønne seg å ta et oppgjør med soppen nå, og la sommersolen være med å tørke veggen for deg.
Mer veps
Når vepsen bygger bol gnager den trevirke som blandes med spytt til et slags papir. Når panelet angripes av svertesopp brytes overflaten ned og det blir mykere. Vepsen derfor vil foretrekke hus som er angrepet av svertesopp, skriver fagsjef Johan Mattsson i Mycoteam AS.
I tillegg til å være kosmetisk skjemmende kan også svertesoppen øke sjansene for at andre og farlige sopper angriper treet. Råte for eksempel. Tidligere har man betraktet svertesoppene som harmløse og kun et kosmetisk problem." I dag spør ekspertene seg om slik sopp egentlig er verre enn sitt rykte", skriver Jotun.
Hva er svertesopp?
Svertesopp, Aureobasidium pullulans, er en alminnelig og "imperfekt sopp" som kan finnes på ubehandlet trevirke, på maling og beis. Den er en av flere typer overflatesopper. Overflatesopper av denne typen regnes ikke som farlige, men mulige potensielle skader gjør at man bør ta seg tid til å bli kvitt den. Svertesoppen lager små svarte prikker som spesielt på hvite og lyse vegger er veldig synlig. Soppen nærer seg på stoffer i malingen, den kan også finne gode forhold mellom malingen og treverket. Svertesopp kan også forekomme på plast og utvendige pussystemer.
Sopp liker fuktighet
Fuktige somre vil synes på veggen din. Det samme effekten vil tett vegetasjon tett inn til huset ditt ha. Fotografier med varmekamera viser tydelig at veksten av sopp er kraftigere på veggen enn der hvor stenderne går og det dannes kuldebroer. Der det dannes kuldebroer vil varmelekkasjene fra huset være med å tørke opp kledningen og dermed forverre vekstklimaet for svertesopp. En kaldere og fuktigere fasade trenger derfor soppdrepende tilsetninger i malingen eller beisen. Fuktigere klima vil også gi oss mer groing på husveggene og taket, både av sopp, mose og alger.
Hvilke malinger er spesielt utsatt for svertesopp?
All slags maling er i utgangspunktet utsatt for svertesopp. De gamle vannbaserte malingene får ofte mye soppgroing, mens nyere plastmalinger synes å ha blitt bedre.
Tidligere var det lov å tilsette mer soppdrepende midler i malingene, og dette sammen med løsemidler ga oljemalingene bedre motstand mot soppvekst. (For ikke å snakke om bly, som tidligere var vanlig i hvitmalingen).
Linoljemaling blir gjerne fortsatt tilsatt sink i områder med vått og mildt klima. En renere kvalitet på linoljen vil også begrense svertesoppen. Soppen elsker eggehvitestoffene fra hamsen til linfrøene som det kan være mye av i en linoljemaling av dårlig kvalitet.