Frp ønsker differensiert naturskadepremie

Det er urimelig at folk som bor i naturtrygge områder skal subsidiere forsikringspremien til beboere i utsatte strøk av landet, mener Fremskrittspartiet. Frp vil ha en lovendring som gjenspeiler reell risiko.

I et brev til finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) ber Gjermund Hagesæter, nestleder i kommunal- og forvaltningskomiteen, om at statsråden vurderer en lovendring slik at risiko i større grad gjenspeiler seg i forsikringspremien.

I dag er naturskadepremien lovpålagt og lik over hele landet.

– Det betyr at boligeiere som er bosatt i områder med liten risiko for naturskader subsidierer boligeiere i områder med stor risiko for naturskader. Dette er urimelig, sier Frp-representanten til NTB.

Over 200 mill
Forsikringsselskapene har så langt fått melding om rundt 500 skader etter flommen på Østlandet. Samlet erstatning for disse skadene anslås til 125 millioner kroner, men mye tyder på at årets flom vil overstige 200 millioner.

Forrige storflom i 1995 kostet ca. 940 millioner fordelt på 6.900 skader, ifølge Finansnæringens fellesorganisasjon (FNO).

– Dette ser ut til å bli den største og mest kostbare naturskadehendelsen i Norge siden storflommen på Østlandet i 1995. Jeg utelukker ikke at samlede erstatningsbeløp kan komme opp i både 300 og 400 millioner kroner, sier kommunikasjonsdirektør Leif Osland i FNO til NTB.

En lignende storflom i dag ville ifølge Osland føre til mye høyere erstatninger, langt over milliarden, blant annet fordi det er blitt mye tettere bebyggelse og fordi vi siden den gang har fått økte forsikringssummer på boliger. I tillegg kommer den generelle prisstigningen.

Slepphendte kommuner
Forsikringsbransjen er ikke fornøyd med at kommunene fortsatt tillater bygging i flomutsatte områder, tross erfaringene fra storflommen i 1995.

– Vi syns kommunene er for slepphendte i sin arealplanlegging. Det bygges for mye i områder som er utsatt for flom, ras og skred, og det tas heller ikke tilstrekkelig høyde for fremtidig havnivåstigning.

– Problemet er ofte at utbyggerne øver sterkt press på kommunene for å få bygge, samtidig som kommunene er interessert i skatteinntekter. Det er en dårlig kombinasjon. Da er det risiko for at kommunene ikke vektlegger flom- og rasrisikoen i tilstrekkelig grad.

Økt ansvar
– Bør dette føre til større økonomisk ansvar for byggherre og kommunene?

– De som bor i utsatte områder vil uansett få sin erstatning i henhold til forsikringsavtalen, med mindre kommunen har nedlagt forbud mot bygging fordi området er risikoutsatt. Men kommunene risikerer at forsikringsselskapene krever regress, altså helt eller delvis tilbakebetaling av erstatningen som har gått til forsikringstaker, hvis de ikke har opptrådt ansvarlig i planleggingen, sier Leif Osland.

Det er et ris bak speilet som forsikringsselskapene har, men bare i begrenset grad benyttet seg av, da etter en rettslig prosess.

Regresskrav
Etter storflommen i 1995 påpekte det såkalte flomtiltaksutvalget at kommunene ville bli mer bevisst sitt ansvar, dersom forsikringsselskapene og Statens naturskadefond i større grad krever regress der kommuner har opptrådt uansvarlig i forbindelse med etableringer i flomutsatte områder.

I etterkant av tiltaksutvalget sendte FNO brev til KS med varsel om at forsikringsselskapene «vil legge mer vekt på vurdering og gjennomføring av regresskrav mot kommuner ved naturskader, når rettslig grunnlag for slikt krav foreligger».

– Det har blitt bedre, med økt bevissthet om flomfaren i flere kommuner i de senere årene, men vi mener fortsatt at det tas for lite hensyn til dette i mange kommuners planlegging, sier FNO-direktør Leif Osland.