Høyblokkas siste jul

– Vi river med respekt for alt høyblokka har betydd. Men når blokka er borte, og sykehusområdet åpnes opp, tror jeg ikke den nedslitte betongkolossen blir noe stort savn, sier Helsebyggs direktør, Bjørn Remen.

I tolv år har Remen deltatt i all riving på sykehusområdet – fra "søsterboligene" i 1998 til dagens demontering av høyblokka som med sine enorme dimensjoner er Norges største riveprosjekt.

– Fellesnevner for rivearbeidet på Øya har hele tida vært grundig planlegging, miljøvennlig profil, skånsom utførelse og seriøse entreprenører. Dette har gitt gode resultater, og jeg er sikker på at vi lykkes med høyblokka også, sier Remen til Helsebyggs nettsider.

Han påpeker likevel at det er umulig å rive så mye over så lang tid uten at nabolaget belastes på en eller annen måte. Entreprenørene PeWe og Dokken gjennomfører derfor en rekke tiltak for å begrense ulempene – ikke minst under fra februar til april neste år, når rivemaskinene går løs på siste del av høyblokka nærmest Bevegelsessenteret.

Ifølge anleggsleder Lars Hoff er noe av det viktigste å beskytte den smale gangpassasjen mellom blokka og Bevegelsessenteret mot sprut fra rivearbeidet. Derfor blir passasjen bygd inn med robuste finérplater. I tillegg settes det opp stillas med transparent duk mot Bevegelsessenteret. Som ekstra sikring kan det også bli aktuelt å benytte skytematter.

– Vi er svært oppmerksomme på at vi river i et sårbart sykehusområde og arbeider så forsiktig som mulig for å begrense støv, støy og vibrasjoner, sier Hoff.

I praksis betyr dette at støv bindes med vann som fortløpende spyles på rivestedet. Dessuten må det sørges for skikkelig gaterenhold, og grovfilter er montert på alle luftinntak i nærheten. Mot støy gjelder strenge krav til moderne, støysvake maskiner. Det er dessuten klart forbud mot utendørs arbeid etter klokka 19.

Vibrasjoner vil forekomme under riving som dette, men hensynet til sykehusdriften går alltid foran. Med andre ord: Hvis rystelsene gir ulemper for pasientbehandlingen, skal arbeidet som utløser dem stanses etter avtalte varslingsrutiner. Det skjer av og til, særlig under operasjoner i Nevrosenteret, men har ikke skapt uløselige problemer, ifølge Hoff.

– Nå har vi revet i og rundt høyblokka i over et halvt år, og alt i alt har arbeidet gått svært bra. Vi holder framdriftsplanen og har ikke hatt uhell med fraværsskader. Fra sykehusansatte og andre som følger med på hva vi gjør, får vi nesten bare positive reaksjoner. Folk er fascinert av metodene våre, de stiller mange spørsmål og har forståelse for at det tar noe tid å rive 50 000 kvadratmeter høyblokk og tilbygg, sier Hoff.

– Hva er det vanligste spørsmålet du får for tida?
– Det må være hvorfor vi ikke sprenger blokka. Svaret er at det ikke er tilrådelig midt i et sykehus, først og fremst på grunn av rystelsene. Heldigvis har vi ikke behov for å sprenge så lenge vi rekker opp med hydrauliske maskiner.