Kampen om sykehusene hardner til

Kommende mandag mobiliseres det for en rekke sykehus rundt om i landet. Da samles mye folk utenfor Stortinget. Dersom ikke statsminister Jens Stoltenberg snarest kommer på banen, er vi redd for at Arbeiderpartiet ved neste valg kan bli radert vekk i mange viktige bastioner partier fortsatt har. Det samme vil skje med de andre rødgrønne regjeringspartiene. Dette er ikke bare en kamp om sykehus, men det er også en kamp mot unnfallende politikere, mot ekspertvelde og et forfeilet prosjekt om helseforetak.

 

Helsebyråkratiet har svulmet opp som et mangehodet troll – og det har gått inflasjon i direktørstillinger. Det helsepersonell som skal møte pasientene ansikt til ansikt, får en stadig tøffere hverdag med stadig mindre ressurser. Mange steder blir de ansatte rett og slett mobbet av ledelsen. At statsministeren stilltiende kan se på dette uten å aksjonere, skjønner vi ikke noe av. Han og hans statsråder har gitt mange lovnader, men byråkratene kjører sitt eget løp. Nå er det på tide at politikerne tar tilbake makten i helse-Norge.

Vi har flere ganger tatt opp denne saken. Selvsagt må også sykehusene endre seg – og det er selvsagt ikke slik at en sykehusstruktur skal sementeres for alltid.

Man må ta inn over seg at det ute i distriktene skjer til dels radikale endringer i reisevaner som følge av nye fastlandsforbindelser - nye veier, broer og tunneler. Der det før kanskje tok flere timer å komme seg til et sykehus, kan det nå skje i løpet av en liten halvtime. Bruker man helikopter snakker vi om minutter.

Mange steder kan man bygge et nytt felles sykehus i stedet for å satse på å opprettholde to sykehus. Det er tilfelle i Nordmøre og i Romsdal. Nå planlegges et nytt stort sykehus sør om Molde. Vi forstår at folket som bor nord for Molde (og det gjør de aller fleste) og som sokner til sykehuset i Kristiansund går på barakadene for å kjempe om sitt sykehus. Skjønt stadig flere nordmøringer (og romsdalinger)mener at det beste er å bygge et felles sykehus midt mellom de to byene – det blir også det naturlige midtpunkt for hele distriktet. Da får man også et befolkningsgrunnlag som skal til for å opprettholde et tidsmessig godt sykehus.

Vi har tidligere foreslått at man kan bruke penger som man sparer ved ett sykehus, til å bygge skikkelig, trygge innfartsveier til de to aktuelle byene – og til veier ellers i landsdelen. Samfunnet har investert enormt mye i infrastruktur allerede i dette området - og da må også samfunnet kreve at man ser dette i sammenheng.

Helsebyråkratene har allerede skapt mye vondt blod. Det beste for folkehelsen i dette området – og ellers i landet – er at helsebyråkratene fjernes. Direktørene er blitt en kreftsvults.