Arkimedes, membraner og sluk

Alt for mange bad har feil og skader! Feilene er ofte skjebnesvangre, og gjengangerne florerer som mugg på oppfuktede sponplater. Manglende fall på gulvet, banemembran avsluttet under flisoverflaten, for tynn påstrykningsmembran, ingen membran i det hele tatt, feil plassering av sluk – listen er alt for lang for en kort ingress. Det er også listen over årsaker.

Dr. Kim Robert Lisø

Forskningssjef

SINTEF Byggforsk

Andre gjestekommentatorer

Bård Hoksrud, Frp

Frode Nilsen, LNS

Anne Marit Bjørnflaten, AP

Johan Arnt Vatnan

Stein Tosterud, Unicon

Terje R. Venold, Veidekke

Jon Erik Lunøe, Selvaagbygg

Petter Eiken, Skanska

Steinar Gullvåg, AP

Morten Christiansen, Teknobygg

Kyrre Olaf Johansen, Entra

Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk

Jan Eldegard, byggutengrenser.no

Ketil Lyng, BNL

Steinar Gullvåg, Ap

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Elisabeth Enger, Jernbanedirektør

Sven Chr. Ulvatne, Backe Bygg

Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret

Jon Sandnes, EBA

Pål Egil Rønn, AF Gruppen

Øyvind Halleraker, Høyre

Martin Mæland, OBOS

Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

Terje Nøstdal, Belief

Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet

Det er nok en yrkesskade. Jeg (1969 e. Kr. -) kan knapt ta meg en dusj uten å gruble på fall til sluk. Skader i baderom oppstår som regel på grunn av fukt og viser seg som vekst av mikroorganismer, lekkasjer i rom under eller ved siden av baderommet eller som fuktskadde kledninger eller belegg i rommet, tenkte jeg sist jeg stod i dusjen. Det står i Byggforskserien (1958 e. Kr. -). Anvisning 727.813 (revidert i 2007 e. Kr.). Jada, jeg har sjekket.

Byggteknisk forskrift, TEK10 (2010 e. Kr. -), er helt tydelig på at våtrom skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår skade på konstruksjoner og materialer på grunn av vannsøl, lekkasjevann og kondens. Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall til sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med sluk skal altså være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk. Vi anbefaler fall til sluk i hele rommet for å hindre at vann blir stående på gulvet.

Helt fram til vi nærmet oss 1970 e. Kr. var badet et sted du stort sett kattvasket deg for hånd og i tillegg tok et velgjørende karbad en gang i uka. Mot slutten av 70-tallet ble det slutt på idyllen. Med velstandsøkningen kom keramiske fliser på vegger og gulv, skjulte rørføringer, og separat dusj – helst som en integrert del av rommet med vannsprut direkte på vegger og gulv. Fuktbelastningen økte dramatisk som en følge av at både store og små etter hvert ønsket å dusje hver dag (vår bruk av vann i et globalt perspektiv fortjener en egen gjestekommentar).

Bygging av våtrom stiller strenge krav til riktige detaljer og riktig utført arbeid, og involverer en rekke forskjellige fag. Denne kompleksiteten er en av de viktigste årsakene til at det har vært og fremdeles oppstår mange feil og skader. For å møte behovet for mer praktiske anvisninger rettet direkte mot håndverkerne har SINTEF Byggforsk, i samarbeid med Fagrådet for våtrom, siden 1994 e. Kr. utgitt Byggebransjens våtromsnorm (BVN). Kari og Ola Nordmann er også blitt mer kvalitetsbevisste, og slipper stadig sjeldnere håndverkere inn på badet uten at de kan dokumentere prosjektering og utførelse etter regelverket. Men næringen er stor og ekstremt fragmentert, med i hovedsak små og mellomstore bedrifter, og fortsatt er det for mange aktører som ikke har tilstrekkelig med kompetanse til å kunne garantere vannsikre våtrom.

Det er nok tryggere å ta seg et bad. Da vet jeg også at vannet vil finne sluket når proppen dras ut, og jeg kan behagelig nedsenket konsentrere meg om å fundere på hvorfor vi ikke makter å bygge sikre baderom hver gang vi bygger (forutsetter naturligvis at det er benyttet et sluk som har tilstrekkelig kapasitet til å ta unna vannet og ikke et hjelpesluk som ikke alltid har nok kapasitet – før jeg grubler videre).

Jeg tenker på Arkimedes (287 f. Kr. - 212 f. Kr.). Han noterte seg at vannstanden steg da han en dag senket sitt legeme i badekaret. Arkimedes prinsipp må ha vært en herlig oppdagelse (på et legeme som er senket ned i en væske vil det virke en oppdriftskraft som er like stor som vekten av væsken legemet har presset bort). Arkimedes skjønte at denne erkjennelsen kunne brukes til å bestemme volumet til objekter med kompliserte former, og dermed også tettheten når han veide dem. Han ble visstnok så begeistret over sin egen fortreffelighet at han glemte å kle på seg da han la på sprang ut i gatene mens han ropte Eureka! (jeg har funnet det!). Han rakk neppe å irritere seg over manglende fall til sluk i det vannet fosset over badekarkantene (han ville i så fall også ha oppfunnet sluk i baderom).

Omtrent halvparten av alle byggskader kan kobles direkte til prosjekteringsunnlatelser eller prosjekteringsfeil. Hvordan skal vi da unngå overraskelser på badet? Grundig kontroll av prosjekteringen og utførelsen kan redusere omfanget av feil og skader kraftig. Det er ingen grunn til å rope Eureka!, men vi kan bli bedre på kompetansehevingstiltak. En god start er å la alle våre håndverkere bruke de beste praksis verktøyene vi har – Byggforskserien og BVN. Vi må også bruke hodet – vannets veier er ransakelige!