Gode dammer hindrer miljøkatastrofer

Gode kunnskaper om dambygging og kontroller gjør det lite sannsynlig at Norge vil oppleve dambrudd ved gruveanlegg. Men i Europa og resten av verden er forurensingsfaren stor, ifølge miljøvernere.

Dammer med gruveavfall som inneholder tungmetaller, finnes flere steder i Norge, forteller Eigil Iversen, forsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

I Norge har vi ikke rødslam, som ved anlegget vest i Ungarn. Slikt slam inneholder lut brukt til å utvinne aluminium. Ved siden av selve oversvømmelsen, er det den etsende, basiske luten som gir de akutte helse- og miljøskadene i Ungarn, men miljøorganisasjonene er også engstelige for tungmetallene som er lekket ut.

I Norge har kunstige dammer og innsjøer blitt brukt til å lagre gruveavfall som ikke skal utsettes for luft. Lagringen under vann gjør at massene ikke oksiderer og forvitrer, noe som ville føre til at tungmetaller lekker ut i miljøet og for eksempel forurenser grunnvannet.

Den giftigste av disse dammene ligger ved Løkken Verk i Meldal i Sør-Trøndelag, der innholdet av kobber er høyt.

Riktige dimensjoner
– I Norge bygger vi dammer som er dimensjonert for å tåle vanntrykket, forteller Iversen til NTB.

Vannkrafthistorien har gitt eksperter kunnskapene de trenger for å bygge trygge dammer, mener han.

Forskeren opplyser at det blir ført tett kontroll med dammene, som må ligge der «til evig tid» for å ta vare på avfallet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sjekker at demningene holder, og tar prøver av vassdragene og grunnvannet rundt for å være sikre på at det ikke er lekkasjer.

Overfylt dam?
I Ungarn mistenkes det at aluminiumsverket MAL har overfylt dammen, slik at den brast forrige mandag.

MALs administrerende direktør Zoltan Bakonyi ble mandag tatt inn til avhør hos politiet, og tirsdag ble selskapet nasjonalisert og dets kontoer sperret.

MAL hevder selskapet har fulgt sikkerhetsforskriftene.

– Det er mange spørsmål om hvordan denne dammen ble drevet, og hvorvidt myndighetenes inspeksjoner bare to uker før ulykken var tilfredsstillende, sier Sergey Moroz ved miljøorganisasjonen WWFs kontor i Brussel til NTB.

Lager liste
Etter lekkasjer fra gruvedammer i Spania og Romania for et tiår siden, har det kommet et nytt EU-direktiv for mineralavfall. Innen mai 2012 skal alle medlemslandene ha laget en liste over gruvesteder, og det stilles strengere krav til tilsyn og sikkerhet.

Ifølge Moroz kommer 28 prosent av avfallet som produseres i EU, fra gruvedrift. I de gamle EU-landene er det ofte problemer med forurensing ved nedlagte gruver. I Sentral- og Øst-Europa er det et alvorlig problem med gruvedammer, forteller Moroz.

Frykter for Donau
I Ungarn er det registrert 260 deponier med gruveavfall, og åtte av dem er høyrisikoanlegg. MALs ulykkesanlegg var ikke engang blant disse åtte.

WWF er bekymret over at det ble gjort unntak og laget overgangsordninger for ulike gruveanlegg i tidligere kommunistland i Øst-Europa. Derfor er den viktige vannveien Donau truet av en rekke giftdammer.

Den største rødslam-dammen ligger bare 80 kilometer fra den ungarske hovedstaden Budapest og i et jordskjelvutsatt område.

– Om disse brister, kan drikkevannet for hele Ungarn være i fare, sier Andreas Beckmann i WWF til tyske Frankfurter Allgemeine Zeitung.

WWF mener det er viktig at ulykken i Ungarn blir nøye gransket, og at regelverket eventuelt blir strammet inn enda mer.

– Kanskje vi også skal vurdere en miljøinspektør i EU-kommisjonen, som vil være mer uavhengig enn nasjonale inspektører, sier Moroz.

Globalt problem
Greenpeace mener det er tusenvis av anlegg i Sentral- og Øst-Europa, Latin-Amerika, Kina og Afrika, som er potensielle giftkatastrofer.

– Globalt, i voksende økonomier, skjer det ulykker hele tiden som det ikke blir meldt om. Det er konstant lekkasje av farlige kjemikalier fra gruveanlegg, ikke bare store smell som denne, sier Bernhard Obermayr i Greenpeace til CNN.