Av:
Byggeindustrien
Regjeringen foreslår å gi kommunene anledning til å skattlegge all næringseiendom som ikke er eksplisitt unntatt i eiendomsskatteloven, uten å måtte skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. Dette gjelder blant annet tjenesteytende virksomhet, som f.eks hoteller, butikker og kontorer.
Gal retning
Frem til i dag har kommunene hatt mulighet til å velge å ilegge eiendomsskatt på industrianlegg og annen produksjonsvirksomhet, såkalte verk og bruk.
- Vi oppfatter dette som et skritt i veldig gal retning, sier adm. direktør Ketil Lyng i BNL.
BNL har samme oppfatning som NHO: - Denne særregelen burde vært fjernet, i stedet for en utvidelse til å omfatte hoteller, butikker, kontorbygg og annen servicevirksomhet, som nå foreslås i Statsbudsjettet , sier Lyng.
Mulig melkeku for kommune-Norge
BNL advarer mot at forslaget vil svekke etableringsforutsigbarheten når en kommune hvert år ved behandling av sitt budsjett kan innføre eller skjerpe beskatningen for næringsdrivende. Med svekket kommuneøkonomi åpner regjeringen nå for at det innføres en kommunal skjerpelse av næringsbeskatningen.
- Byggenæringen frykter at dette vil kunne bidra til å dempe investeringslysten i det private næringsbyggmarkedet. Vi er skuffet over at Regjeringen i stedet for å søke etter stimuleringstiltak, tyr til en skatteskjerpelse, sier Ketil Lyng
- Vi er meget skuffet over at de mange fagre ord fra regjeringens side ikke har blitt til konkret handling i budsjettet, sier adm. direktør Ketil Lyng i Byggenæringens landsforening.
- For en måned siden fremla Arnstad-utvalget konkrete mål for å spare 10 TW i året innen 2020 – en rapport kommunalministeren mottok med stor entusiasme. Denne rapporten bekrefter Lavenergiutvalgets rapport som ble lagt fram allerede i 2009. Beklageligvis finner vi ikke spor satsing på dette området i Statsbudsjettet, sier Lyng
Arnstad-utvalget peker på seks hovedgrep for energieffektivisering. Ett av de viktigste er tilskuddsordninger for eksisterende bygningsmasse, både bolig og næringsbygg.
- Når regjeringen ikke viser vilje til å følge opp dette og andre tiltak, betyr det i praksis at vi står i fare for å ikke nå de målsetningene som Regjeringen selv har satt for energieffektivisering i bygg, sier Lyng.
BNL er bekymret for at Norge nå sakker akterut når det gjelder energi og miljø i forhold til resten av Europa. Byggenæringen, i samarbeid med norske forskningsmiljø, legger ned betydelig innsats i å bygge opp kompetanse i energieffektivisering og miljørelaterte forhold i nye og eksisterende bygg.
- Staten, som landets desidert største byggherre og premissgiver, burde her ta et aktivt grep for å stimulere og bidra til energieffektivisering, for egne bygg, men også ved å motivere private næringsbygg- og boligeiere til å satse på energieffektiviseringstiltak. Men dette får ingen synlig effekt så lenge det ikke foreslås målrettede tilskuddordninger, sier Lyng.