Neppe Mexico-utblåsning i Norge

Direktoratet har sammenlignet forholdene i de ulike områdene og kommet fram til at en utblåsning utenfor Lofoten eller i Barentshavet trolig vil føre til en langt mindre oljelekkasje.

Forskjeller i geologien og dybden det bores på er viktige faktorer som trekkes fram.

Lavere trykk
Mens Deepwater Horizon boret på 1.520 meters dybde, er Barentshavet for det meste grunnere enn 300 meter. Kontinentalsokkelen utenfor Lofoten og Vesterålen er enda grunnere, men også tre prospekter på mellom 1.000 og 1.200 meter er kartlagt.

I tillegg til at havområdene er grunnere, er det også lavere trykk i de norske reservoarene, konkluderer Oljedirektoratet. Trykket i brønnen i Mexicogolfen er 20 prosent høyere enn grensen norske myndigheter har satt for å stille ekstra strenge sikkerhets- og kvalitetskrav. Ingen reservoarer i Norskehavet har trykk som overstiger denne grensen.

Trenger mer tid
Samtidig som direktoratet kommer med sin konklusjon, ber Bellona om mer tid i høringsrunden om oljeutvinning i nord. Sammen med Naturvernforbundet og Natur og Ungdom skal de levere en uttalelse som ifølge Frederic Hauge vil vekke oppsikt.

– Den vil være viktig for det videre arbeidet med forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten, sier Bellona-toppen til NTB. Han sier forsinkelsen hovedsakelig er Bellonas skyld. Fristen gikk opprinnelig ut onsdag, men organisasjonene har fått utvidet den til 30. september.

– Vi kunne sikkert ha vært tidligere ute, men arbeidet er utrolig komplisert, sier Hauge.

Han sier arbeidet med scenarier for oljedrift ved en ulykke tilsvarende den i Mexicogolfen, og delelinjeavtalen mellom Norge og Russland er noe av forklaringen på forsinkelsen.

Endrer ikke holdning
Også i sommer utvidet Miljøverndepartementet fristen, nettopp for å kunne få med noen av erfaringene etter ulykken utenfor USA.

Til tross for dette, later det ikke til at høringsinstansene har endret oppfatning i spørsmålet om oljeutvinning utenfor Lofoten. Det overrasker ikke miljøvernminister Erik Solheim (SV).

– Det er en utbredt menneskelig egenskap å lete etter argumenter som taler for det syn man har på forhånd. Samtidig gir høringsrunden oss ny og nyttig informasjon om en mengde forhold, som for eksempel oljevernberedskap, teknologisk kompetanse og beredskapsplaner sett i lys av det som skjedde utenfor kysten av USA, sier Solheim.

SV-statsråden mener ulykken har preget oljedebatten i hele verden, ikke bare i Norge.

I løpet av første kvartal 2011 skal regjeringen offentliggjøre beslutningen i en av de mest betente politiske sakene i denne perioden. SV og Sp sier nei til oljevirksomhet, mens Ap er splittet i spørsmålet. Regjeringskrise kan bli resultatet dersom Ap lander på et ja og akter å kjøre sitt syn igjennom.