En milepæl

Publisert 14.09.2010 20:25

Når Kong Harald åpner det andre løpet i Bjørvikatunnelen i Oslo fredag, skrives viktig samferdselshistorie. Selv om denne tunnelen kun er 1 100 meter lang og hvor selve senketunnelen er 675 meter lang, er dette et ingeniørmessig praktfullt prosjekt. Det vil også gjøre det mulig å flytte 90 000 biler vekk fra overflaten og ned i tunnelen. Et stort byområde frigjøres for utvikling. Det er allerede stor byggeaktivitet i Bjørvika – men mer skal bygges. Snart kan tusenvis av nye arbeidsplasser bli skapt – og tusenvis av nye mennesker vil finne sin bolig i området.

 

Det at mange vil få sin arbeidsplass i dette området, vil også gjøre det enklere for mange å bruke kollektive transportmidler til og fra jobb. Det tror vi er bra for Oslo. Men skal dette bli en suksess må det ryddes opp i alt rotet vi nå ser. De reisende godtar ikke en ny vinter med kaos i NSB – og folk begynner også å bli lei av alle eksperimenter med datakort og sperringer som ikke fungerer. Disse eksperimentene har allerede kostet hundrevis av millioner kroner.

Dessverre er ledelsen i Ruter som nå skal samordne all kollektivtransporten i hovedstaden, ikke lydhøre for alle de innsigelser som de reisende kommer med. I stedet for at trafikken skal flyte best mulig, ser vi stadig eksempler på at overgang fra ett transportmiddel til et annet blir forsinket på grunn av tøv og tull. Dette opplever redaktøren daglig som kommer fra Oslo til Nesodden med båt. Før gikk alle busser øyeblikkelig fra kaia så snart de var fylt opp. Nå står bussene i mange minutter på kaia for å vente på å kjøre. De kan ikke gå før rutetid har Ruter bestemt. Dette irriterer selvsagt alle reisende veldig, men det synes ikke å angå Ruters ledelse. Hvor er vettet? spør vi.