Les Byggeindustrien digitaltMen senteret er omstridt. Svært mange lokale og regionale kjennere av kirkehistorien i middelalderen mener at pilegrimsleden fra Bjørvika/Oslo til Nidaros gikk rett nordover og aldri svingte vestover mot Ringerike og Hadeland.
Uenigheten har rast i mange år, helt tilbake til Thorbjørn Berntsens dager som miljøvernminister. Det ble inngått et kompromiss der to nasjonalleder til Nidaros ble godkjent, én gjennom Groruddalen og rett nord, omtrent der Eidsvoldsbanen og E6 går i dag, og én over Ringerike og Hadeland.
Senteret på Gran er ett av fem som nå er etablert med statlig støtte. De øvrige fire er i Oslo, på Hamar, i Nord-Sel og på Dovre.
– Jeg er glad og stolt av at drømmen om å få etablert et pilegrimssenter på Granavollen nå endelig er blitt noe av, sier Aasrud, som selv har vært ordfører på Gran.
– Juks og fanteri
Turistvert og lokalhistoriker Fredrik Hildisch sier til Ringerikes Blad at det bare er juks og fanteri å påstå at pilegrimsleden gikk over Hadeland.
– Det finnes ingen historisk dokumentasjon som støtter disse påstandene. Dette har jeg gjort departementet oppmerksom på. Det er helt greit at folk kommer seg ut på tur, men kall det ikke en pilegrimsled. Da tror folk at det gikk pilegrimer her i middelalderen, og det er rent sludder. Kall det heller en kulturled eller Olavsled, sier Hildisch
En av Norges fremste eksperter på nordisk middelalder, dr.philos. Eyvind Fjeld Halvorsen ved Universitetet i Oslo, sier til Akers Avis/Groruddalen at det ikke finnes skriftlig kilder fra middelalderen som gir opplysninger om pilegrimsveier over Ringerike.
– Det lille som er bevart om dette, sier at pilegrimer fra andre land reiste med skip langs kysten til Nidaros eller kom landveien gjennom Danmark og Sverige og fulgte leden nordover gjennom det som i dag er Groruddalen, videre over Romerike, Hedmarken og Gudbrandsdalen, eventuelt over Eidskogen og opp til Solør og videre opp Østerdalen, sier Fjeld Halvorsen.
Biskopene på tur
Da Oslo-biskop Ole Christian Kvarme våren 2008 gikk til Trondheim sammen med sine bispekolleger, valgte han traseen gjennom Groruddalen.
Men det finnes dem som argumenterer for andre veier til Nidaros. Eivind Luthen, daglig leder i Pilegrimsfellesskapet St. Jacob, sier til Ringerikes Blad at pilegrimer fra andre deler av Sør- og Østlandet neppe gikk via Bjørvika for å komme seg nordover.
Det mener også ordfører i Hole, Per Berger. Han synes for øvrig diskusjonen om hvor leden gikk, er konstruert og har lite for seg.
– I en tid da folk flest er fetere og i dårligere form, må det være greit å kalle det en pilegrimsrute hvis det kan få dem opp av sofaen og ut på tur, sier han.
Kirkeminister Aasrud sier hun er opptatt av de muligheter som pilegrimssatsingen innebærer.
– Fornyelse av denne tradisjonen er en god utfordring for kirken, legger hun til.