Flere har store betalingsvansker

De som ikke klarer å betale for seg, får stadig flere betalingsanmerkinger. Antall gjengangere øker også.

190 257 nordmenn har betalingsanmerkning mot seg nå i juli, og de skylder til sammen 25,7 milliarder kroner, viser tall fra Experian.

– I gjennomsnitt har hver av dem 4,1 negative betalingsanmerkninger. For ett år siden var gjennomsnittet 3,3, sier direktør Rolf Wilhelmsen i Aktiv Kapital.

Selv om antall nordmenn med betalingsanmerkning har sunket med 6000 det siste halvåret, har kravene økt med én milliard kroner.

De som ikke betaler regningene sine, får både flere og høyere krav mot seg. Siden januar har samlet krav mot hver enkelt økt med 9620 kroner, til totalt 134 906 kroner i gjennomsnitt.

Skylder mye mer
– På ett år har de samlede kravene økt med hele 4,5 milliarder kroner. Det viser at mange nordmenn har alvorlige betalingsproblemer til tross for lav boligrente og relativt lav arbeidsledighet, sier Rolf Wilhelmsen.

Ifølge analyse- og kredittopplysningsbyrået Experian er rundt 70 prosent av disse gjengangere, personer som forblir dårlige betalere i lang tid.

– Hele 171 935 av de som var dårlige betalere i fjor, er det også i juli i år. Andelen gjengangere har økt det siste året, sier direktør Gabor Molnar i Experian.

Tallene kan tyde på at det er en god del nordmenn som har fått langvarige betalingsproblemer det siste året, mener han.

– Hvis renten holdes lav til høsten og dette tallet holder seg så høyt, er det en ekstra grunn til uro, sier Rolf Wilhelmsen i Aktiv Kapital.

4,6 prosent av alle nordmenn over 18 år har betalingsanmerkning. Dårlige betalere finnes i alle aldre og samfunnslag, men de fleste er menn i alderen 35-44 år.

Langvarige vansker
24 266 personer som hadde betalingsanmerkning i fjor har kommet seg ut av uføret, mens 23 285 nye har kommet til.

Aktiv Kapital er et av landets største inkassoselskaper og har ikke opplevd noen stor økning i nye inkassosaker i første halvår i år.

– Antallet holder seg på et ganske jevnt nivå, og det er ingen bransjer som skiller seg spesielt ut. Vi kan for eksempel ikke se at høye strømpriser førte til ekstra mange inkassosaker i vinter og vår. Dermed er det nok folk med mange og høye krav mot seg over tid som sliter mest, sier Rolf Wilhelmsen.