I juni, juli og august slår lynet i gjennomsnitt ned henholdsvis 11 000, 45 000 og 18 000 ganger, viser en oversikt fra Sintef for de ti siste årene. Dette er sky-til-bakke-lyn, den farligste typen.

Til helgen går svært mange nordmenn ut i ferie.

– Vi merker godt når juli er her. Nesten en tredjedel av fjorårets totale antall lynskader ble meldt inn nettopp i juli. Det er bare et tidsspørsmål før vi får årets kaskader av lynsaker, sier assisterende informasjonsdirektør Emma Elisabeth Vennesland i If Skadeforsikring.

Trekk ut
Forsikringsselskapet ber nå ferieklare nordmenn være føre var.

– Hittil i år har det vært mindre lyn og torden enn et gjennomsnittsår, men det braker garantert løs i år også når bakken har vært opphetet lenge nok. Dra ut strømkontakt og datakabler til tv og datautstyr. Da er du sikker, sier Vennesland.

Lynet kan slå ned flere kilometer unna huset ditt og fortsatt gjøre skade på grunn av overspenning i nettet. De fleste skadene som blir innrapportert til If har skjedd i PC, fjernsyn, varmepumper, frysebokser og alarmanlegg.

– Mange glemmer at overspenning også kan oppstå i nettverkskabler og ikke bare i strømnettet. Det er ikke få som får ødelagt PC-en sin fordi internettkabelen sto plugget i veggen da lynnedslaget kom, sier Vennesland.

En undersøkelse TNS Gallup gjorde for If i 2008, viste at hver tredje boligeier ikke hadde installert noen form for overspenningsvern.

Det enkleste og billigste utgaven av overspenningsvern er små komponenter som plugges inn mellom apparatet og uttaket i veggen. Et overspenningsvern i sikringsskapet i tillegg, øker sjansen for at de elektriske apparatene klarer seg gjennom et lynnedslag.

Spår mer lyn
Klimamodellene spår at været blir varmere, våtere og villere fremover.

– Det betyr at folk også må belage seg på noe mer lyn og torden. Fremtidsværet innholder mer av de ingredienser som skal til, sier forsker Frank Dahlslett i Sintef.

Tordenvær oppstår når bakken er blitt tilstrekkelig varm. Varm og fuktig luft stiger opp. Når den kommer opp i høyere luftlag, kjøles den ned og det dannes iskrystaller. Når iskrystallene faller ned gjennom den oppstigende varme og fuktige luften, dannes statisk elektrisitet.

Tordenskrallet kommer av at luften rundt lynet varmes hurtig opp og skaper sjokkbølger gjennom luften.

I et normalår registrerer Sintef 120 000 til 130 000 lynnedslag. I toppåret 2003 var antallet registrerte nedslag oppe i 210 000.

– Men det lyner mindre i Norge enn i mange andre land. Jo større flate innlandsområder, desto mer lyn. Både i det sørlige Sverige og i Danmark er lyntettheten større enn på Østlandet i Norge, sier Dahlslett.

Det lyner hyppigst i de indre delene Østlandet. Her er lyntettheten opp i cirka 160 nedslag pr 100 km2 pr år.