Det at et lite flertall i Troms Arbeiderparti sier nei til all oljevirksomhet i Lofoten blir selvsagt sterkt applaudert i SV. Men dersom det er denne fløyen i politikken som vinner frem, ja, da er vi alvorlig bekymret for fremtiden. Noen må nemlig betale kostnadene for samfunnsutvikling. Skal vi lykkes er det også viktig at vi har et oppegående næringsliv. Men dagens ”broilere” synes å ha liten forståelse for arbeidsplasser og næringslivet.
Vi beklager også at politikerne har så liten historisk kunnskap. For vår del har vi gjennom våre kanaler forsøkt å fortelle historien. Vi synes også det er forbilledlig det Aftenposten nå gjør. I reportasje etter reportasje viser de hvordan vi kommer på etterskudd. I dag har de en større sak om jernbaneutbyggingen. Det store paradokset er at man bygget jernbane langt mer effektivt på 1800-tallet enn i dag. Ja, man kom også tidligere frem når man tok tog den gangen.
Norge står foran det samme valget for jernbane som da man skulle si ja eller nei til massiv utbygging på 1800-tallet, sier utreder og jernbanehistoriker Magne Fugelsøy.
Fra 1991 utredet den ingeniørutdannede trønderen lyntog mellom Oslo og Trondheim, for NSB. Samtidig er Magne Fugelsøy (61) et levende jernbaneleksikon.
Nå kommer han med verket «Dette for landet velsignede transportmiddel», og trekker paralleller mellom dagens nye oppmerksomhet rundt jernbanen og samfunnsbyggingen den representerte på 1800-tallet. Boken omtales i siste nummer av bladet Jernbanemagasinet.
Vi siterer litt fra dagens artikkel i Aftenposten. Her ligger kanskje mye av svaret på dagens elendighet:
”Aftenposten har bedt Fugelsøy utdype dette, og forklare hvorfor man på 1800-tallet brukte fem år på å bygge 138 km med Vestfoldbane, inkludert 99 broer og 19 tunneler, mens man på 2000-tallet trenger ni år på å bygge 21 km, mellom Oslo og Ski.
– Det finnes grellere eksempler enn dette. Da man i sin tid bygget Rørosbanen mellom Støren og Rena, en strekning på 30 mil, tok det fire år, sier han.
– Forklaringen er at vi i dag har et mer komplisert samfunn. Vi har et annet regime når det gjelder medvirkning, demokrati, flere runder med behandling av planer. Vi har også mye mer å bruke pengene på, flere prioriteringer å gjøre. Samferdsel er prisgitt statsbudsjettene, som har vært en klam hånd over all aktivitet i NSB. Så lenge jernbanebudsjettene har vært brukt som salderingspost, har det vært umulig å drive langsiktig planlegging. Jernbanen er egentlig aldri modernisert, sier Fugelsøy.
– På jernbanen får man heller ikke tatt ut gevinsten før en hel strekning er på plass. Og så lenge man må vente på motgående tog vil det ikke gå fortere enn i dag. Det er samfunnet, Regjeringens og vår store hodepine i dag, sier han.
–Teknologisk må det da gå fortere i dag?
– Man kunne gjort det mye fortere. Men husk at da jernbanen var på topp, på midten av 1870-tallet, jobbet 11000 på jernbane i Norge. Inntil 20 prosent av statsbudsjettene gikk til jernbane.”
Den samme historien finner vi også igjen når det gjelder veibygging. Vi har mye å lære av historien. De politikerne som har historien med seg, har også fremtiden med seg.
Hele artikkelen i Aftenposten finner du her: