Stoltenberg, er du klar for å lande på Mars?

Debatten om oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen (LoVe) har pågått nå i mange år. Etter oljekatastrofen i Mexicogulfen har motstanderne fått ytterligere argumenter for sine synspunkt.

Frode Nilsen

Prosjektdirektør

Leonhard Nilsen & Sønner As

Andre gjestekommentatorer

Jon Erik Lunøe, Selvaagbygg

Kyrre Olaf Johansen – Entra

Ole Wiig, NSW

Morten Christensen, Teknobygg

Johan Arnt Vatnan

Bård Hoksrud, FrP

Elisabeth Enger, Jernbaneverket

Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk

Ketil Lyng, BNL

Sven Christian Ulvatne, BackeGruppen

Steinar Gullvåg, Ap

Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret

Petter Eiken, Skanska

Terje R. Venold, Veidekkei

Øyvind Halleraker, Høyre

Jon Sandnes, EBA

Pål Egil Rønn, AF Gruppen

Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

Martin Mæland, OBOS

Terje Nøstdal, Belief

Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet

Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk

Jeg mener det er all grunn til å ta dette alvorlig, lære av det og kontinuerlig arbeide for å redusere risikoen for uhell. Ulykken viser at Norge må sikre at utvinning av olje og gass både på norsk sokkel og i områder der vi samarbeider med naboland, skjer etter de strengeste standarder og miljøkrav. Samfunnet må derfor fortsatt stille de høyeste krav til oljenæringen. Det er imidlertid et paradoks at den største motstanden finnes ikke i LoVe, men på den politiske venstresiden og på Caffélatte-barene i Oslo. Under siste stortingsvalg var det partiene som har et positivt syn på oljevirksomhet utenfor LoVe som gjorde det desidert best i denne regionen. At motstanden er størst i Oslo er kanskje ikke så rart. Det er lenge siden at den viktigste eksportartikkelen fra Nord-Norge var fisk. Nå er det velutdannet ungdom som bosetter seg på det sentrale Østlandet slik at veksten kan fortsette her. Da er det forståelig at det er tilløp til panikk dersom denne ettertraktede eksportvaren skulle forsvinne.

I 1960 var det ca. 239.000 innbyggere i Nordland og i Rogaland ca. 236.000. I dag har Rogaland rundt 427.000 innbyggere og Nordland har 236.000! Noen få byer og tettsteder i Nordland har hatt en liten vekst mens bosettingen i distriktene er desimert. Det meste av veksten i Rogaland kan tilskrives oljevirksomheten. Dersom kysten i Nord-Norge skal overleve er vi nødt til å få i gang noen store prosjekter som f.eks. olje og gass. Det holder ikke som SV hevder at vi skal overleve på sykkelturisme!

Ingen, og særlig ikke vi som bor i LoVe, ønsker et scenario som vi ser i Mexico-gulfen. Potensielle olje- og gassfelt ligger ikke langt fra land i LoVe og en ulykke kan raskt forurense den unike naturen i området. Men denne nærheten gir også helt spesielle muligheter. På 80-tallet var det et prosjekt som het ”Troll i fjell”. Det ble her utredet om det var mulig å drive tunneler ut på kontinentalsokkelen og drive olje- og gassproduksjon fra fjellhaller. Konklusjonen den gangen var at dette var teknisk mulig, men at dette var fra langt fra land. De fleste husker alle det imponerende prosjektet som AF og Mika gjennomførte med ilandføringen på Kollsnes og som på sett bygger på denne teknologien.

Det siste året har vårt firma (LNS) sammen med oljeselskapet North Energy og det fremste fagmiljøet i landet sett på mulighetene for å drive tunneler fra land i LoVe og ut på kontinentalsokkelen. Seismikken som har vært skutt de seneste årene viser flere potensiell olje- og gassfelt i relativ kort avstand fra land og det vil være nødvendig å bygge tunneler med lengder opptil 30 - 40 km. Det må lages 2 eller 3 parallelle tunneler fra land og ut på sokkelen. I enden av tunnelene sprenges det fjellhaller som selve oljeboringen og produksjonen skal skje fra. Vi har satt sammen kjente teknikker som driving og tetting av undersjøiske tunneler, tunneler i urbane strøk, fjellhaller samt LNS erfaring med å drive tunneler i sedimentære bergarter (som f.eks. Sveatunnelen og Frølageret på Svalbard). De foreløpige konklusjoner er at dette er fullt ut teknisk gjennomførbart og ikke nok med det; det er etter alt å dømme økonomisk lønnsomt sett i forhold til andre løsninger! Hovedutfordringen er imidlertid fremdriften. Her må det etter alt å dømme benyttes en miks av forskjellige teknologier.

Fordelene med dette prosjektet er mange. Vi nevner kort:

1. Ingen arealkonflikt på havet. Fiskeriene vil kunne fortsette uhindret videre.

2. Ved en eventuell ukontrollert utblåsning vil produksjonshallene kunne lukkes. Produksjonshallene vil da brukes som ”nye” oljebrønner. Scenarioer som det vi ser i Mexico-gulfen er utelukket.

3. Helt uavhengig av værforholdene.

4. Betydelige besparelser ved å drive et oljefelt fra land istedenfor til havs. Landbasert utstyr langt rimeligere enn oljerigger til havs, langt lavere kostnader med transport av utstyr, materialer og personell.

5. Langt lavere kostnader med stand-by beredskap.

6. Eventuell CO2-lagring i reservoar kan utføres på en billigere og enklere måte.

7. Dette kan bli en betydelig norsk eksportartikkel for fremtiden!

Om CO2-lagringen på Mongstad var vår generasjons månelanding så vil jeg beskrive olje- og gassproduksjon fra tunneler som å lande på Mars. Forskjellen på disse prosjektene er at i denne sammenhengen er det å lande på Mars mye enklere, realistisk og fullt ut gjennomførbart til en akseptabel kostnad. Og for miljøet er dette prosjektet en gigantisk forbedring! Miljøvernorganisasjonene burde omfavne løsningen. For SV og de andre partiene som er oljemotstandere burde dette være politisk akseptabelt.

Stoltenberg; er du klar til å lande på Mars? En hel landsdel venter på at Nordområdesatsingen endelig kan komme i gang. Bransjen er klar, teknologien og kunnskapene er på plass! Tar du utfordringen, Stoltenberg?