Nesten unison hyllest av grenseavtalen

Fra de aller fleste hold vanket det tirsdag godord og gratulasjoner til Støre og Stoltenberg for grenseavtalen med Russland. Og selv om miljøbevegelsen er betenkt, er tonen optimistisk.

Bransjefolk, forskere og eksperter – ja, til og med den politiske opposisjonen på Stortinget – er for en gangs skyld enige om at regjeringen har gjort en god jobb. Grenseavtalen med Russland er kommet i stand 40 år etter at daværende havrettsminister Jens Evensen (Ap) lanserte begrepet Gråsonen.

Nå er sonen del i to like store deler. En til Norge og en til Russland.

– Det er viktig å ha et avklart grenseforhold mellom Norge og Russland. Vi berømmer regjeringen for å ha løst denne saken, sier utenrikspolitisk talsmann Morten Høglund i Fremskrittspartiet.

– Ikke presset

KrF-leder Dagfinn Høybråten bruker, i likhet med en god del andre, begrepet historisk om avtalen og roser regjeringen for kompromissvilje. Nå venter store olje- og gassforekomster på den norske siden av grensen, tror Venstre-leder Trine Skei Grande og Høyre-leder Erna Solberg.

– Det har vært vanskelig å håndtere uavklarte grenser i et område der det er stor sannsynlighet for å finne naturressurser til utnyttelse. Derfor er det bra at vi har fått dette på plass, sier Solberg.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) avviser overfor NTB at det har vært kommersielle hensyn som har fått avtalen på plass nå. Regjeringen har ikke latt seg presse til hastverk, verken av fiskeri- eller petroleumsindustrien, framholder han og tar noe av brodden ut av skepsisen til miljøbevegelsen.

– Vi har ikke hatt hastverk med dette, og det har vi gjort helt klart overfor russerne hele veien, sier Støre.

Frykter olje og gass

Miljøbevegelsen frykter et stadig økende press på å åpne havområdene for petroleumsvirksomhet. Organisasjonene er glade for at grensespørsmålet er løst, men ber om at miljøspørsmålet får en desto mer sentral posisjon i det framtidige samarbeidet med Russland.

– Ved at man nå har fått ryddet denne saken av veien, håper vi at det blir plass til mye mer samarbeid om miljø og menneskerettigheter, sier leder Frederic Hauge i Bellona.

Tonen er skarpere fra Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet.

– Det er en tragedie for nordområdene at mens isen smelter og naturen trues av økt temperatur, ser det ut til at den norske regjeringen først og fremst er opptatt av å få hentet opp enda mer klimaødeleggende olje og gass, sier han.

Industrien jubler

Oljeindustrien ser naturligvis store inntektsmuligheter, og kan nesten ikke vente med å komme i gang – selv om det trolig vil ta år før kartlegging og leting kan komme i gang.

– Nå er det viktig å få i gang prosessen for å gjøre området tilgjengelig for ny kartlegging og etter hvert leting og produksjon, sier administrerende direktør Gro Brækken i Oljeindustriens landsforening.

NHO-sjef John G. Bernander maner imidlertid til tålmodighet og mener det er for tidlig å si hvilket potensial avtalen innebærer for norsk næringsliv.

– Det å ha fått en avklart grenselinje mellom Norge og Russland, gjør at vi kan starte en trygg kartlegging og utnyttelse av ressurser i et særdeles viktig område, sier han til NRK.