Spørsmål 1.) Vi vurderer væske/vann varmepumpe med brønnboring til ny bolig. Hvilke faktorer har betydning for varmeangivelsen fra grunnen til varmepumpesystemet?

Svar: Ved valg av varmepumpesystem med varmeuttak fra energibrønn er det vanlig å benytte en kollektorslange i plast (lukket system) for varmeuttak fra energibrønnen.

I kollektoren sirkulerer det en frostvæske som avgir varme til varmepumpens fordamperdel. Varmeangivelsen fra grunnen per meter rør avhenger av mange faktorer:

Berggrunnen:

• Termisk konduktivitet [W/mK]

• Spesifikk varmekapasitet [kJ/(kgK)]

• Geotermisk gradient [ºC/meter]

• Oppsprekking – mulig grunnvannsbevegelse

Grunnvannet:

• Nivå – kun vannfylt del bidrar aktivt til varmeoverføring

• Temperatur

• Brønnens plassering, terrengets helning osv. – trykkgradient

Brønnen:

• Dybde og brønndiameter

• Type borehullsvarmeveksler

• Driftsparametre (temperatur og hastighet for frostvæske osv.)

Typisk effektuttak er 30 til 40 W per meter aktivt borehull (varierer fra 20 – 80 W/m)

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utarbeidet berggrunnskart og hydrologiske kart som kan brukes til å undersøke mulighetene for boring av en energibrønn. Du finner mer informasjon om dette her: www.ngu.no

Spørsmål 2.) Hvordan regner en ut lengden på borehullet når en har fastslått hvor mye effekt som avgis fra grunn per meter kollektorslange?

Svar: For å beregne nødvendig lengde på et borehull er første trinn å beregne hva varmebehovet er i bygget, og hvor mye energi/effekt varmepumpen skal levere til bygget. For å beregne dette bør det settes opp et energi- og effektbudsjett.

For væske/vann varmepumper er det normalt å beregne at varmepumpen skal dekke rundt 85 prosent av energibehovet til romoppvarming og tappevann. Pumpen dekker da typisk 50 – 60 prosent av maksimalt effektbehov.

Viser her et eksempel og en enkel metode for å beregne nødvendig lengde på borehullet. Vi forutsetter da at det i en tidligere fase er utført beregninger på hvor stor effekt varmepumpen skal levere til bygget (dimensjonerende varmeytelse).

Forutsetninger:

- Varmepumpen dimensjonerende varmeytelse er beregnet til 7 kW.

- Effektoverføring fra grunn satt til 40 W per meter aktivt borehull*

Dimensjonerende effektuttak fra grunnen til varmepumpens fordamperdel blir da:

7 000 W / 1,35 = 5 185 W (enkel omregningsfaktor)

Lengde borehull:

5 185 W / 40 W/meter = 130 meter aktivt borehull*

*Aktivt borehull er den delen av brønnen som er fylt med vann.

På hjemmesiden til Norges geologiske undersøkelse (NGU) kan det lastes ned en oversikt over brønnborere som har rapportert inn utførte brønnboringer til NGU. www.grunnvann.no/borefirma_oversikt.xls

Spørsmål 3.) Hva er hovedgrunnen til at det anbefales utvendig etterisolering av yttervegger?

Svar: Utvendig etterisolering har en del klare fordeler. For å oppnå et best mulig resultat av etterisolering er det svært viktig at det etableres en god utvendig vindtetting som hindrer luftlekkasjer inn i konstruksjonen og i isolasjonssjiktet. Ved utvendig etterisolering vil det etableres en ny vindsperre som vil kunne hindre luftlekkasjer.

Et bygg har vanligvis en del kuldebroer, typisk overgang mellom mur/ trevegg og fra søyler og bjelker som bryter vindsperren. Dette kan etterisoleres ved utvendig isolering. Ved innvendig etterisolering er det av naturlige årsaker ikke mulig å legge isolasjon der innvendige vegger eller etasjeskillere støter mot ytterkonstruksjonen. Dette fører til at disse områdene forblir uisolerte.

Ved innvendig etterisolering senkes temperaturen på de delene av konstruksjonen som ligger utenfor isolasjonslaget. Dette kan føre til redusert uttørking og frost på utvendige flater.

Innvendig etterisolering av teglbygninger har ved flere anledninger ført til frostsprengning i fuktig tegl. Innvendig etterisolering av andre bygningstyper har ført til soppvekst på fasader da disse ikke tørker ut som før på grunn av lavere varmetilskudd fra bygningen.

En tett innvendig dampsperre er svært viktig for å hindre at vanndamp fra inneluften trenger ut i ytterkonstruksjonen og kondenserer på kalde flater. Dette vil på sikt kunne føre til fuktskader og råteskader i konstruksjonen. Ved innvendig etterisolering er det en utfordring og få til en god klemming av den innvendige dampsperra.

Det anbefales at det konfereres med fagpersoner ved etterisolering. I de fleste tilfeller bør også etterisolering og tetting utføres av fagpersonell.

Les mer om etterisolering på: www.enova.no – enova/hjemme - etterisolering

Spørsmål 4.) Vi er et firma med 500 ansatte som daglig benytter PC. Vi har nyere stasjonære maskiner med 22 flatskjermer. Aktiv bruk er 8 timer/dag i 240 dager og resterende tid i standby. Hvor mye energibruk medfører dette per år?

Svar: Effektuttaket vil variere noe fra type PC og flatskjerm men vi bruker en ”normalverdi” i beregningene under.

• Nyere stasjonær PC med effekt 30 W i bruk, og 0,5 W i standby

• Nyere flatskjerm med effekt 28 W i bruk, og 0,5 W i standby

Energibruk i arbeidstid:

500 PC x 8 timer (t) x 240 dager (d) x 30 W/1000 = 28 800 kWh/år

500 flatskjerm x 8 timer x 240 dager x 28 W/1000 = 26 880 kWh/år

Energibruk utenfor arbeidstid:

Antall timer i standby blir: (365 d – 240 d) x 24 t + 240 d x 16 t = 6 840 timer

500 PC x 6 840 t x 0,5 W/1000 = 1 710 kWh/år

500 flatskjerm x 6 840 t x 0,5 W/1000 = 1 710 kWh/år.

Totalt årlig energiforbruk for PC og skjerm for 500 ansatte blir da:

28 800 + 26 880 + 1 710 + 1710 = 59 100 kWh/år.

Dersom vi tenker oss at alle maskiner med skjerm står på hele året (ikke satt i dvalemodus eller ventemodus) ville årlig energiforbruk bli:

500 PC x 365 d x 24 t x (30 W + 28 W)/1000 = 254 040 kWh/år

Elektrisk utstyr avgir varme som vil gi et bidrag til romoppvarmingen. Veldig mange kontorbygg har imidlertid et kjølebehov og da vil ikke denne varmen være nyttbar. Det totale regnestykket for bygget som helhet kan derfor bli noe annet enn regnestykkene over.

Spørsmål 5.) Er det utført vurderinger rundt mulighetene for når eventuelt passivhusstandard kan innføres som forskriftskrav?

Svar: Sintef Byggforsk og Multiconsult har på oppdrag fra Statens Bygningstekniske Etat utarbeidet en rapport med tittel ”Passivhus som forskriftskrav i 2020.”

Konkusjonen fra dette arbeidet er at prosjektgruppa ser det som fullt mulig å innføre Passivbygg som forskriftskrav innen 2020, og også tidligere enn dette.

Det konkluderes med at dette vil kreve et systematisk og målrettet arbeid for å heve kompetansen i markedet og sikre at det fastsettes forskriftskrav som er til miljøets og samfunnets beste.

Faktorer som oppsummeres som viktige er:

• En omfattende og langsiktig plan for kompetanseoppbygging på energieffektivitet og passivbyggløsninger i byggenæringen.

• En storstilt satsning på forbildeprosjekter

• Evaluere og etterprøve en betydelig andel av forbildeprosjektene på passivbyggnivå før dette blir forskriftsnivå.

• Samordning mellom forskriftskrav (TEK07), energimerkeordningen (EMS), Enovas støtteprogram for forbildeprosjekter og Husbankens låneordninger.

• Utredning av krav til hovedombygging

De største utfordringene vurderes i å ligge innen feltene:

• Teknologi og kunnskap

• Kompetanse i bransjen

Rapporten kan leses og lastes ned fra: www.sintef.no/Byggforsk/

Har du flere spørsmål om energibruk, er du velkommen til å ringe Enova Svarer for næringsdrivende på tel: 08049.