Vi trenger kloke hoder

Under overskriften ”Byggebransjen møter veggen” i Dagens Næringsliv på lørdag blir det vist til ferske SSB tall som forteller at nedgangen i bygg- og anleggsbransjen er verre en ventet. I årets første åtte måneder falt omsetningen med 23 milliarder kroner sammenlignet med samme periode året før. Samtidig i samme avis søker derimot Sweco etter 100 nye kloke hoder. I en ny spørreundersøkelse blant øvrige RIF- firmaer svarer over 80 prosent at de trenger å øke sin bemanning med rundt 10 prosent i løpet av 2010, og halvårsresultatene fra de fleste RIF- firmaene viser solide tall. Norconsult og Rambøll har en omsetningsøkning på 10 prosent sammenlignet med i fjor. Multiconsult melder om det beste resultatet i selskapets historie. Cowi er opp 14 prosent i forhold til i fjor, og Sweco hadde en vekst på 8 prosent etter 3. Kvartal. Videre er RIF-firmaer som PTL og Nordplan på listen over DNs gasellebedrifter. Så hva skal en tro? Snakker vi om samme næring? Jo da, vi gjør det, men fordi bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen består av et formidabelt antall små og mellomstore bedrifter, faktisk hele 58 000 stykker, vil ofte historien handle om de store talls lov. Heldigvis er bildet mer nyansert. Det råder en stabil etterspørsel innen miljø, energi og infrastruktur.

Stort behov for kompetanse

Begrepet bærekraftig utvikling ble i 1987 satt på verdens politiske dagsorden i rapporten ”Vår felles framtid ”. Rapporten skulle danne grunnlag for et internasjonalt samarbeid om globale miljø- og utviklingsproblemer. Under verdenstoppmøtet om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992 var det en historisk enighet. Det ble utarbeidet en omfattende handlingsplan for bærekraftig utvikling ”Agenda 21”, og opprettet et eget FN-organ for bærekraftig utvikling.

I disse dager rettes verdens blikk mot FN’s klimakonferanse i København, hvor også flere RIF-firmaer bidrar. Det overordnede målet for konferansen er å inngå en ambisiøs og global klimaavtale for perioden etter 2012. Både lokalt og globalt står utfordringene i kø. Til tross for at Norge var tidlig ute med å sette miljø på dagsorden, ligger vi ligger langt etter EU og USA på flere felt. Et eksempel på dette er sen innføring av energidirektivet og ”Miljøhandlingsplanen Bygg for framtida” som ble lagt frem i høst. Sistnevnte var på mange måter udatert allerede ved lansering.

Vi trenger å bygge for en ny fremtid. I tilegg til å redusere utslipp for å begrense klimaendringene, må vi kunne tilpasse oss et endret klima. Fremtidens byer og infrastruktur må kunne tåle mer nedbør, flere mennesker og nye og endrede behov. Videre vil det være stort behov for folk som kan bidra med løsninger for effektiv kollektivtransport, tryggere og bedre veier, gode avfallsystemer, rent vann, redusert energiforbruk, effektiv energidistribusjon og fornybar energi. Vi trenger folk som forstår både enkeltkomponentene og sammenhengene.

Ungdom søker mening

Så når bildet av bygg- og anleggsnæringen skal nyanseres, hva skal vi da fortelle ungdommen? Jo, svaret ligger i hovedkonklusjonene fra det norske ROSE-prosjektet der over 2 millioner svar forklarer ungdoms utdanningsvalg. Ungdom søker meningsfylte oppgaver, og det er nettopp det må vi formidle at bygg- og anleggsnæringen kan gi dem. Fremtidens utfordringer innenfor miljø, klima, infrastruktur, samfunnssikkerhet og energi, kan nemlig ikke løses uten bygg- og anleggsnæringens kloke hoder. Innenfor disse områdene vil det både være jobb og utfordringer i lang tid fremover. Som næring kan vi bidra med både svarene på hva som bør prioriteres og selve de fysiske løsningene.