Klare prioriteringer

- Forskningsbudsjettet byr på både noen gleder og men også noen skuffelser for forskningen, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet. Han er fornøyd med at regjeringen foreslår økte bevilgninger til fornybar energi, klimaforskning og infrastruktur, slik Forskningsrådet har anbefalt, men beklager at ordningene for næringsliv og grunnforskere ikke styrkes. Han beklager også at universitetene holdes på stedet hvil.

Fornybar energi budsjettvinner

Det er særlig forskning på fornybar energi som er budsjettvinneren i 2010, med 300 millioner kroner i vekst. Dette er en betydelig økning. Samtidig foreslår regjeringen 50 millioner kroner i vekst til klimaforskningen.

- Økningen til energi og klima er en oppfølging av klimaforliket som ble inngått i Stortinget i fjor vinter. Slik sett var økningen ventet, men det er bra at regjeringen leverer som lovet på dette feltet, sier Hallén. Han legger også stor vekt på at det kommer en vekst på 140 millioner kroner til infrastruktur og utstyr.

- Disse midlene følger av tidligere vedtak, men er samtidig av svært stor betydning for norsk forskning. Nytt er det at regjeringen setter av nye fem milliarder til utstyrsfondet slik at det for 2011 vil være 280 mill til disposisjon for laboratorier og utstyr, sier Hallén.

Bekymret for kutt

Direktøren er derimot bekymret for det som i realiteten er et budsjettkutt for Forskningsrådets åpne arenaer, både for næringslivet og for grunnforskningen:

- En av våre største utfordringer er å styrke kunnskapsutvikling og innovasjon i norsk næringsliv. Vi hadde håpet at hele veksten gjennom tiltakspakken ble opprettholdt. Nå svekkes denne ordningen rettet mot næringslivet, forteller Hallén.

Tilsvarende svekkes den frie prosjektstøtten for grunnforskning gjennom manglende vekst.

- Forskningsrådet har løftet disse prioriteringene høyt i vårt budsjettforslag. Det er beklagelig at vi ikke har fått gjenomslag på disse punktene. Men både forskningsmeldingen og ”Soria Moria 2” er helt tydelige på dette punktet, og det må gi et helt annet utgangspunkt for neste statsbudsjett, avslutter Arvid Hallén.