Les Byggeindustrien digitalt
Skoler stenges og i panikk fjerner man snøen i all hast uten sikring. Arbeidstilsynet reagerer og stanser farlig snømåking. Vi bør nå tenke før vi handler.
Hvordan klarte takene seg før?
Vi har jo tidligere hatt snørike vintere og forskriftenes krav til snølast var også mindre før. Vi fjernet riktig nok snø fra tak når snømengden ble svært stor. Men det var normalt for å unngå uheldige deformasjoner i hustak og hyttetak. Faren for at takene skulle falle ned, og særlig plutselig, hørte vi lite om. En gammel regel sier at 1m ny tørr sne på taket tilsvarer 10 cm vann som gir en last lik 100 kg/m2. Hvordan henger dette sammen med det vi nå hører?
En nyttig veiledning
Statens Bygningstekniske Etat (BE) ga i 2001 ut en melding som heter Råd om Snø på tak. Den er verd å lese før man setter i gang med snørydding på taket. Her er det mange gode råd og man skjønner at faren for at tak raser sammen også er avhengig av takets konstruksjon, størrelse og beliggenhet. En ukyndig delvis fjerning av snø på tak kan også forverre lastbildet og medvirke til at taket bryter sammen.
Kommentarer til BE`s publikasjon
Gammel snø er oppgitt å ha en egenvekt som kan være riktig, men den oppgitte vekt kan også være for høy og dels betydelig for høy. Store mengder med snø som øverst er tørr kan nederst mot taket være våt til meget våt. Det kan gi større laster enn publikasjonen gir inntrykk av.
Publikasjonen burde derfor på dette området fortelle mer enn den gjør.
Tunge tak med moderate spenn, som betongkonstruksjoner, kan ofte oppta større snølaster enn publikasjonen kan gi inntrykk av. Solide trekonstruksjoner i tak over kalde rom kan ofte oppta store mengder snø. Derimot kan lette tak og særlig store lette tak, uansett byggeår, være meget utsatt for kollaps når det blir liggende mye snø på taket. Dette skyldes deformasjoner og instab-ilitet som kan nedsette bæreevnen mye og som man ofte ikke tar tilstrekkelig hensyn til under prosjekteringen. Det er heller ikke sikkert at taket er prosjektert.
En farlig situasjon kan oppstå når takflaten er glatt og taket får nedbøyninger. Da kan snøen forskyve seg og bli en stor og mer konsentrert last som ikke er forventet. Jo varmere rommet er under et tak, jo større er sjansen for at snøen på taket blir våt nærmest takflaten. Dette kan lett medføre større laster på taket. Spesielt forsamlingslokaler med stor takhøyde kan medføre relativt høye temperaturer under taket og derved bidra til å smelte snø på taket som kan gi større og uforutsette laster på taket. På den annen side kan noen typer tak, som glasstak, bidra til å smelte snøen slik at snølasten blir svært liten. I kalde perioder med lav romtemperatur under glasstak kan imidlertid situasjonen bli dramatisk endret til det verre.
Sikkerhet mot at tak faller ned
Når forskriftene angir 150 kg/m2 som karakteristisk snølast, så betyr ikke det at taket vil falle ned når snølasten er lik eller større enn 151 kg/m2. For tunge tak med moderate spenn er sikkerheten mot brudd normalt ca. 2,5 i forhold til den karakteristiske last. Dvs. at taket først kan falle ned når snølasten er større enn 375 kg/m2. Hvis taket er overdimensjonert, så tåler taket mer. Men for store lette tak kan situasjonen være omvendt. Man kan da risikere at taket raser sammen for en snølast som er mindre en forskriftenes snølast selv med de økte laster forskriftene i dag angir. .
Konklusjon
Det er all grunn til å ta situasjonen alvorlig når det snør mye som i år. Men man må vite noe om taket og konsekvensene av hva man gjør på taket. Det er fort gjort å falle ned fra taket. Man kan også lett skade taket når man fjerner all snø, som man ikke skal gjøre. Snø på taket betyr gratis varmeisolasjon og bidrar derfor til energiøkonomisering. Snøen hindrer også isdannelser over papptekkingen og er derfor med på å bevare taket. Fjerning av mye snø fra tak medfører også et arbeide og ofte må snøen kjøres bort og deponeres et sted.
For fremtidig prosjektering bør snølaster på tak få en større oppmerksomhet. Byggherrer og eiere av tak bør også være mer interessert i taket som konstruksjon og bygningsdel. Og på nytt får man en bekreftelse på at uavhengig kontroll av prosjektering er på sin plass.