Enkelte har snakket om en ny Bretton Woods-avtale i forkant av G20-møtet, men de fleste ekspertene advarer mot å ha for store forhåpninger til hva helgens toppmøte kan føre til.

USAs skifte avpresident og ulike interesser internt i G20 er to viktige årsaker til det.

På kort sikt er hensikten med møtet å slukke brannen som fortsatt herjer i finanssektoren. Dette arbeidet er allerede godt i gang - regjeringer over hele verden har de siste ukene pøst flere hundre milliarder dollar inn i finansmarkedene og kuttet styringsrentene.

På lengre sikt er målet med G20-møtet å avverge en varig tilbakegang i verdensøkonomien og begrense omfanget av finanskrisen.

Vil styrke IMF
Til tross for at kredittmarkedene fortsatt er tilfrosset og aksjemarkedene nervøse, ser de kortsiktige tiltakene ut til å ha hatt en effekt.

I dette umiddelbare slukningsarbeidet ser G20-møtet ut til å kunne oppnå noen konkrete resultater. Møtet i seg selv sender et viktig signal om at verdens toppledere tar krisen på alvor.

Mange land ønsker å styrke Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF), slik at de skal bli i stand til å hjelpe land som havner i økonomisk trøbbel - både nå og senere.

Enkelte land ønsker også å gi IMF en rolle som reguleringsovervåker.

- IMF får et nytt mandat, og fondet blir oppgradert og modernisert og gjort mer tidsriktig, sier økonomiprofessor Arne Jon Isachsen ved Handelshøyskolen BI til NTB.

Han støtter at fondet styrkes og gjøres bedre i stand til å takle neste brann på finansmarkedene.

Vrien vei videre
En langt vanskeligere oppgave for toppolitikerne blir å stake ut kursen for hvordan verdensøkonomien skal unngå en lignende krise i fremtiden.

- For at vi ikke skal se en slik krise igjen med det første, og for at vi skal få en sunnere finanssektor, er det andre ting det handler om enn de to institusjonene, sier økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo til NTB.
Både eksperter og mange av de direkte involverte politikerne mener det er behov for en grunnleggende endring av måten verdens finanssystemer fungerer, styres og kontrolleres på.

- Jeg håper det vil skje et skifte, og at det ikke bare vil innebære at man tetter noen smutthull, men får til et strukturelt skifte, sier hun.

Frankrike, som leder EU dette halvåret, ivrer for nye, tøffe reguleringer, større åpenhet og bedre kontroll over finansmarkedene.

Men andre land, som Storbritannia og USA, frykter at for omfattende reguleringer kan bli en for stor belastning for frimarkedssystemet og svekke utsiktene til økonomisk vekst.

Bedre regulert
Strengere regulering og overvåking av kredittvurderingsselskaper og globale standarder for regnskapsførsel er blant de detaljerte forslagene EU har i kofferten. Ulltveit-Moe støtter en slik tilnærming:

- Denne typen problemstillinger er det viktig å ta fatt i. EU har allerede satt dem på sin agenda ved å si: Kanskje vi må løfte blikket og tenke helt nytt?

Et fornuftig tiltak vil være å kreve at all aktivitet i finansinstitusjonene skal være regnet sammen når det gjelder kravene til egenkapital, og at det ikke er mulig å holde noe utenfor balansen, mener hun.

- Det er grunnleggende at finanssystemene er gjennomsiktige og synlige, at reglene er enkle og forståelige, og at man ikke lager produkter som gjør at ingen vet hvem som sitter på hva slags risiko, sier Arne Jon Isachsen.

Han advarer likevel mot å innføre for strenge regler for kontroll og godkjenning av finansprodukter:

- Det fører lett til oppfinnsomhet for å komme rundt reglene.

Allerede før brannen er slukket og røyken har lagt seg, håper G20-lederne til helgen å ta fatt på gjenoppbyggingen av det globale finanssystemet.